Bokmålsordboka
profittere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å profittere | profitterer | profitterte | har profittert | profitter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| profittert + substantiv | profittert + substantiv | den/det profitterte + substantiv | profitterte + substantiv | profitterende |
Opphav
fra fransk; jamfør profittBetydning og bruk
tjene på, ha utbytte av;
dra fordel av
Eksempel
- profittere på en handel;
- femåringene profitterer sosialt på å gå i barnehage