Nynorskordboka
glitre
glitra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å glitraå glitre | glitrar | glitra | har glitra | glitr!glitra!glitre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| glitra + substantiv | glitra + substantiv | den/det glitra + substantiv | glitra + substantiv | glitrande |
Opphav
norrønt glitraTyding og bruk
- skine sterkt og uroleg, blinke glansfylt, bragle
Døme
- det glitrar i snøen, sjøen (frå sola);
- glitre i diamantar
- glimre (2), vere glitrande (2)