Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
93 treff
Bokmålsordboka
71
oppslagsord
ranglefant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som
rangler
(
3
III)
mye
;
ranglepave
;
jamfør
fant
(1)
Artikkelside
fulladet
,
fullada
,
fulladd
,
full-ladet
,
full-lada
,
full-ladd
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
om batteri: som er fullt oppladet
Eksempel
batteriet er fulladet
;
de fant en fulladet og usikret maskinpistol
Artikkelside
finne
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
finna
Betydning og bruk
komme over, treffe på, oppdage
Eksempel
finne
en skatt
;
finne
igjen noe en har mistet
;
finne
noen død
;
finne
noen hjemme
;
finne veien
oppnå
(1)
Eksempel
finne
formen
;
finne
trøst
komme fram til, tenke ut, utlede
Eksempel
finne
ut av noe
;
finne
en løsning
;
finne fram til folk
;
finne fram til løsninger
synes
(2)
,
vurdere
Eksempel
finne
noe mistenkelig
;
finne
tiden moden
;
finne
noen skyldig
;
finne
grunn til
Faste uttrykk
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
finne hverandre
bli et par
bli enige
;
ha felles syn i en sak
finne opp
tenke ut noe nytt
eller
lage noe for første gang
ungene fant på ord som ingen andre forstod
;
Anders Celsius fant opp temperaturskalaen celsius
finne på
komme på
;
tenke ut
;
pønske ut
vi vet aldri hva noen kan finne på
finne seg i
godta (idet en resignerer)
dette finner jeg meg ikke i
finne seg selv
bli klar over hvem en er og hva en vil
finne seg til rette
tilpasse seg
de hjelper barna med å finne seg til rette
finne sted
foregå
hendelsen fant sted tirsdag kveld
finne ut
bli klar over
finne ut hva som er i veien
;
vi fant ut at dette var det rette tidspunkt
ikke ha funnet opp kruttet
være dum eller godtroende
Artikkelside
finne sted
Betydning og bruk
foregå
;
Se:
finne
,
sted
Eksempel
hendelsen fant sted tirsdag kveld
Artikkelside
nyinnflyttet
,
nyinnflytta
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som nylig har flyttet til et sted
Eksempel
han hilste på den nyinnflyttede naboen
brukt som substantiv:
de nyinnflyttede fant seg fort til rette
Artikkelside
nettside
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
elektronisk dokument som er tilgjengelig på
internett
(1)
;
internettside
,
hjemmeside
Eksempel
jeg fant åpningstidene på nettsiden til butikken
Artikkelside
fant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fantr
,
gjennom
lavtysk
,
fra
italiensk
fante
‘ung gutt, tjener, soldat’
;
jamfør
infanteri
Betydning og bruk
fyr
(
1
I)
,
kar
(
1
I)
som etterledd i ord som
kranglefant
skøyerfant
kjeltring
,
fark
(
1
I)
,
skurk
Eksempel
gjøre seg til fant for lite
utdatert og nedsettende betegnelse for
tater
(1)
Faste uttrykk
fattig fant
fattig person
raka fant
helt utan penger
;
helt blakk
han er student og raka fant
;
fotballklubben er raka fant
spare seg til fant
spare på en slik måte at en ikke har råd til noe
Artikkelside
raka fant
Betydning og bruk
helt utan penger
;
helt blakk
;
Se:
fant
,
raka
Eksempel
han er student og raka fant
;
fotballklubben er raka fant
Artikkelside
innsydd
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er sydd inn
Eksempel
buksa er
innsydd
i livet
;
politiet fant narkotika
innsydd
i klærne
Artikkelside
finne melodien
Betydning og bruk
finne sammen (og skape god stemning)
;
finne harmoni
;
Se:
melodi
Eksempel
de to fant melodien for femti år siden
Artikkelside
Nynorskordboka
22
oppslagsord
vagabond
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
av
vagari
‘streife omkring’
;
samanheng
med
vag
Tyding og bruk
omstreifar
,
fant
(1)
Artikkelside
tater
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
frå tyrkisk
tartar
Tyding og bruk
i nyare mål: person som høyrer til ei (omreisande) folkegruppe med norsk romani som nedarva språk
;
romani
(2)
;
reisande
(2)
før, òg
nedsetjande
: person i visse grupper som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg med handverk, småhandel og til dels tigging
;
fant
(
1
I)
;
omstreifar
Døme
taterane kom til bygda i eit langt følgje
Artikkelside
svindel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
svindle
Tyding og bruk
snyting
,
svik
(2)
,
utruskap
Døme
svindel med offentlege midlar
bløff, fusk og fant, juks
Døme
heile tiltaket var berre svindel
Artikkelside
stygg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
styggr
Tyding og bruk
farleg
, skremmande
Døme
ein stygg sving
;
ein stygg sjukdom
;
stygge våpen
hard
,
uroleg
sjøen gjekk stygg
fæl
,
lei
(
3
III)
ei stygg ulykke
;
ein stygg affære
;
vere stygg til å lyge, stele
faretruande
,
illevarslande
drøyme stygt
;
sjå stygt ut for ein
dumdristig
,
uvørden
stygg køyring
ljot
,
motbydeleg
,
ufager
Døme
vere stygg å sjå på
;
ha stygge tenner
keiveleg
ei stygg handskrift
klumpete
ei hakke med stygt skaft
uflidd
dressen var flekkete og stygg
;
vere stygg på håret
ufyseleg
stygt vêr
uhyggeleg
eit stygt skrik
;
det var stygt å høyre
lei
(
3
III)
,
uskikkeleg
,
vond
Døme
vere stygg med, mot ein
;
ei stygg skulding
;
stygge gjerningar, tankar
;
fare stygt fram
lei
(
3
III)
,
låk
vere stygg å banne, drikke, stele
usømeleg
skrive stygge ord på doveggen
;
fortelje stygge historier
lur
(
5
V)
,
utkropen
ein stygg fant
redd
,
sky
(
2
II)
Faste uttrykk
vere stygg i kjeften
bruke harde, ufine ord
Artikkelside
splint
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
splint
(
1
I)
Tyding og bruk
fant
(1)
,
landstrykar
,
tater
Artikkelside
slusk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
slurvete, vørdlaus person
fant
,
lasaron
anleggsarbeidar,
rallar
Artikkelside
frifant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fri
(
2
II)
Tyding og bruk
fritalande
person
;
jamfør
fant
(4)
Døme
rebellar og frifantar
Artikkelside
fornuftig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har fornuft
;
som det er fornuft i
;
klok
(3)
,
føremålstenleg
,
vettig
(2)
Døme
fornuftige menneske
;
kjøpe berre fornuftige gåver
;
eg fekk ikkje eit fornuftig ord ut av han
;
det var ei fornuftig løysing
;
dei fant det fornuftigast å avslutte
Artikkelside
fjante
fjanta
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
fant
Tyding og bruk
fjase
,
flørte
(1)
Døme
fjante med jentene
Artikkelside
fente
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
fant
(
1
I)
Tyding og bruk
kvinneleg fant (I,1–2)
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100