Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
29 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

dåre 2

verb

Opphav

norrønt dára, trolig fra lavtysk; beslektet med dåre (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han dåret mange kvinner
    • brukt som adjektiv
      • dårende røst;
      • et dårende øyekast
  2. lokke på avveier;
    forføre
    Eksempel
    • dåre noen med fagre løfter
Artikkelside

dåre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dári; trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

enfoldig, uforstandig person;
Eksempel
  • te seg som en dåre;
  • en dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare
Artikkelside

bedåre

verb

Uttale

bedåˊre

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘gjøre til dåre’

Betydning og bruk

sjarmere;
gjøre forelsket i seg
Eksempel
  • hun bedårer alle hun møter;
  • la seg bedåre;
  • et blikk som bedårer
Artikkelside

ape 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt api ‘dåre’

Betydning og bruk

  1. menneskelignende, hårkledt primat (1 som er dyktig til å klatre, av underordenen Anthropoidea
  2. nedsettende: uselvstendig person;
Artikkelside

kisteglad

adjektiv

Opphav

fra dansk , opprinnelig (dåre)kistegal, der ‘kiste’ er blitt oppfattet som forsterkende forledd

Betydning og bruk

strålende glad
Artikkelside

hildre

verb

Opphav

trolig av hjell

Betydning og bruk

  1. om land, øyer langt unna: se ut til å sveve i lufta over horisonten
    Eksempel
    • hildre opp over horisonten;
    • øyer og holmer hildret i solglansen
  2. vise seg i fantasien som noe uvirkelig eller uoppnåelig
  3. Eksempel
    • han ble hildret av trollkvinnen
    • brukt som adverb
      • hun var hildrende vakker
Artikkelside

vis 2

adjektiv

Opphav

norrønt víss; beslektet med vite

Betydning og bruk

  1. svært klok, klarsynt
    Eksempel
    • de vise menn fra Østerland;
    • en vis mann har sagt at …
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • en dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare
Artikkelside

dårskap

substantiv hankjønn

Opphav

av dåre (1

Betydning og bruk

tåpelig gjerning;
Eksempel
  • unngjelde for sin dårskap;
  • ungdommens dårskap
Artikkelside

dårehus

substantiv intetkjønn

Opphav

av dåre (1

Betydning og bruk

foreldet og nedsettende betegnelse for institusjon for psykisk syke
Artikkelside

dåraktig

adjektiv

Betydning og bruk

som en dåre (1;
Eksempel
  • oppføre seg dåraktig
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

dåre 2

dåra

verb

Opphav

norrønt dára, truleg frå lågtysk; samanheng med dåre (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han dåra henne
    • brukt som adjektiv
      • dårande røyst;
      • smilet hennar var dårande
  2. lokke på avvegar;
    Døme
    • ho let seg dåre av løfta
Artikkelside

dåre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dári; truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

naiv og dum person;
Døme
  • te seg som ein dåre
Artikkelside

trylle

trylla

verb

Opphav

norrønt trylla ‘fortrolle’; av troll

Tyding og bruk

  1. Døme
    • trylle hugen på ein;
    • den fagre naturen tryller meg heilt;
    • bli ståande reint (som) trylt
  2. drive magi, trolle, mane
  3. gjere tryllekunstar, trikse
    Døme
    • lære å trylle med kort

Faste uttrykk

  • trylle fram
    skaffe eller finne fram noko på ein forunderleg god eller rask måte
    • verten trylla fram ei handfull velsmakande rettar;
    • trylle fram eit lommetørkle
Artikkelside

vis 2

adjektiv

Opphav

norrønt víss; samanheng med vite

Tyding og bruk

  1. særs klok;
    Døme
    • ein vis mann har sagt at …;
    • dei vise menn frå Austerland
    • som substantiv:
      • ein dåre kan spørje meir enn ti vise kan svare;
      • eit vist råd
  2. som har fått greie på noko
    Døme
    • bli vis med noko
Artikkelside

kisteglad

adjektiv

Opphav

frå dansk , opphavleg (dåre)kistegal(en), der kiste er oppfatta som forsterkande førsteledd

Tyding og bruk

strålande glad
Artikkelside

sjarmere

sjarmera

verb

Tyding og bruk

  1. vinne med godtekket sitt;
    • ho sjarmerer alle ho møter
  2. i presens partisipp:
    • ein sjarmerande gut
Artikkelside

uvetting, uviting 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

hildre

hildra

verb

Opphav

truleg av hjell

Tyding og bruk

  1. om land, øyar langt unna: sjå ut til å sveve i lufta i synsranda
    Døme
    • hildre i solglansen;
    • hildre opp
  2. vise seg i fantasien som noko uverkeleg og uoppnåeleg
  3. Døme
    • hildre hugen på nokon
    • brukt som adverb
      • ho var hildrande fager
Artikkelside

gilje 2

gilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gilja; truleg samanheng med gildre (1

Tyding og bruk

bele, fri (til)
Artikkelside

ville 2

villa

verb

Opphav

norrønt villa; av vill

Tyding og bruk

  1. få til å fare vill;
    Døme
    • ville synet
  2. fare ikring utan å vite kvar ein er
Artikkelside
Side 1 av 2