Nynorskordboka
forgjere
forgjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forgjeraå forgjere | forgjer | forgjorde | har forgjort | forgjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forgjord + substantiv | forgjort + substantiv | den/det forgjorde + substantiv | forgjorde + substantiv | forgjerande |
Opphav
norrønt fyrirgeraTyding og bruk
Faste uttrykk
- forgjere segmisgjere seg, ta feil;
forbryte seg;
ta livet av seg