Nynorskordboka
trolle
trolla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trollaå trolle | trollar | trolla | har trolla | troll!trolla!trolle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| trolla + substantiv | trolla + substantiv | den/det trolla + substantiv | trolla + substantiv | trollande |
Tyding og bruk
(påverke med å) bruke løynlege, overnaturlege kunstar;
gjere trolldom (mot), forgjere, forhekse, trylle, mane
Døme
- å kunne trolle;
- trolle på nokon;
- trolle bort noko(n);
- brillene er som trolla vekk – er søkk borte
Faste uttrykk
- trolle frammane, trylle fram