Nynorskordboka
klarsynt, klårsynt
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
klarsynt | klarsynt | klarsynte | klarsynte |
klårsynt | klårsynt | klårsynte | klårsynte |
Tyding og bruk
- som ser klart;som har klarsyn (1)
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
klarsynt | klarsynt | klarsynte | klarsynte |
klårsynt | klårsynt | klårsynte | klårsynte |