Bokmålsordboka
hildre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hildre | hildrer | hildra | har hildra | hildr!hildre! |
| hildret | har hildret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hildra + substantiv | hildra + substantiv | den/det hildra + substantiv | hildra + substantiv | hildrende |
| hildret + substantiv | hildret + substantiv | den/det hildrede + substantiv | hildrede + substantiv | |
| den/det hildrete + substantiv | hildrete + substantiv | |||
Opphav
trolig av hjellBetydning og bruk
- om land, øyer langt unna: se ut til å sveve i lufta over horisonten
Eksempel
- hildre opp over horisonten;
- øyer og holmer hildret i solglansen
- vise seg i fantasien som noe uvirkelig eller uoppnåelig
Eksempel
- han ble hildret av trollkvinnen
- brukt som adverb
- hun var hildrende vakker