Nynorskordboka
hugta, hugtake
hugtaka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hugta | hugtar | hugtok | har hugtatt | hugta! |
| hugtek | har hugteke | |||
| å hugtakaå hugtake | hugtak! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hugtatt + substantiv | hugtatt + substantiv | den/det hugtatte + substantiv | hugtatte + substantiv | hugtakande |
| hugteken + substantiv | hugteke + substantiv | den/det hugtekne + substantiv | hugtekne + substantiv | |
Tyding og bruk
jamfør hugteken og hugtakande
Døme
- ein predikant som kunne hugta folk