Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
536
oppslagsord
sett
1
I
substantiv
inkjekjønn
sett
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
setje
Tyding og bruk
innsats
(2)
i spel om pengar
;
innskot
(3)
i ein bank
Artikkelside
sett
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
set
Tyding og bruk
samling av einskilddelar som høyrer saman
Døme
eit sett nøklar
òg
til dømes
byggjesett
verktøysett
måte
(
1
I)
,
vis
(
1
I)
Døme
på sett og vis
omgang i badminton, bordtennis og tennis
Døme
vinne første settet
gruppe av melodiar som blir spela i ei avdeling
Døme
bandet opna med eit sett frå siste cd-en
filmopptak med personar og utstyr
Døme
settet var eit tilsynelatande kaos rett før opningsscena
Artikkelside
set
,
sett
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Satz
;
av
setje
Tyding og bruk
det å
setje
(1)
ut
Døme
kavlane kan vare nokre
set
til
noko som er sett
eller
skal setjast ut (i éin gong på ein stad)
Døme
garn
set
stad der ein set
eller
har sett noko (ut)
Døme
havstrekninga var delt i fleire
set
gjærande masse, deig
vase av fløytingstømmer
hopp
(
1
I)
,
sprang
(
1
I)
;
rykk
Døme
hunden gjorde eit
set
fram
;
kjenne eit
set
i kroppen
Faste uttrykk
i eitt set
uavlateleg, utan stans
med eitt set
brått
Artikkelside
sett
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sénn
,
perfektum partisipp
av
sjå
(
2
II)
;
Tyding og bruk
utan samsvarsbøying som predikativ
;
observert
Døme
dei vart sist sett på kaia
òg i sms som
ettersett
velsett
Artikkelside
setje
,
sette
setja, setta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
setja
;
eigenleg
kausativ til
sitje
Tyding og bruk
plassere (leggje, stelle opp) noko(n) på ein stad
;
flytte
Døme
setje
maten på bordet
;
setje
skoa i gangen
;
setje
kua på båsen
;
setje
på gata
–
seie opp frå husrom
;
setje
på porten
–
gje avskil, seie opp
plante
(
2
II)
setje
poteter, gulrot
;
setje garn, snarer
;
setje
nokon i fengsel
fø
setje
barn til verda
skyte inn
setje
pengar i banken
;
setje
noko på prent
;
setje
noko i avisa
–
få prenta noko i avisa
skrive
setje
namnet sitt under noko
;
setje
alt inn på noko
;
setje
alle krefter inn
satse
,
våge
(
2
II)
setje
50 kr på ein hest
misse
(
1
I)
setje
livet til
få, ha i ei viss stilling, ein viss tilstand
Døme
setje
døra på gløtt
;
setje
huset på ende
–
snu opp ned på, lage oppstyr
;
setje
fyr på
;
setje
ein på glid
;
setje
barn på
–
gjere gravid
;
setje
skrekk, mot i nokon
;
setje
noko igjennom
;
setje
sinna i kok
;
setje
vondt på folk
setje
seg i gjeld
;
setje
i brann
;
setje
over potetene
–
på omnen for å koke dei
;
setje
over styr
danne
(
1
I)
,
lage
(
3
III)
Døme
setje
flekk på duken
;
setje
musikk til eit dikt
;
setje
deig, øl
–
lage i stand til gjæring
;
setje
sjøbein
;
setje
trutmunn
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
manuskriptet kan setjast
;
sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje, opne
Døme
setje
noko ut i livet
;
setje
folk i arbeid
setje
seg i rørsla, i sving, til motverje
;
setje
seg opp mot noko(n)
;
stormen sette inn for fullt
;
setje
i gang
;
setje
i å gråte, le
krysse
(
1
I)
setje
over elva
;
setje
opp mot
–
gjere motstand, protestere mot (nokon)
;
setje
på sprang
føre frå ein stad til ein annan, skysse (med båt)
Døme
setje
ein i land
;
setje
ein over sundet
gni
,
stryke
Døme
setje
noko inn med olje, tjøre
byggje
(
1
I
, 1)
,
reise
(
2
II)
Døme
setje
opp eit hus, ein mur, ein stolpe
føre
(
4
IV)
,
leie
(
3
III)
,
skikke
(2)
Døme
setje
ein på faret
;
setje
ein inn i noko
;
setje
hunden på ein
gjere eit overslag over, verdsetje
Døme
setje
noko(n) høgt
;
setje
pris på
avtale
(
2
II)
,
fastsetje
Døme
setje
ein frist
;
setje
streng straff for noko
;
setje
noko ut av kraft
slå
(
2
II)
Døme
setje
på bremsene, lyset, straumen
gje i oppdrag, oppgåve
Døme
setje
nokon til ein jobb, ei oppgåve
;
setje
bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
møtet, retten er sett
nemne, peike ut
setje
ned ei nemnd
i
refleksivt
uttrykk
Døme
ho sette seg (ned)
;
det sette seg verk i såret
;
fyllinga må få tid til å
setje
seg
–
sige tettare saman
;
setje
seg høge mål
;
setje
seg inn i
;
setje
seg imot
;
setje
seg til bords
i faste
uttrykk
med partikkel
Faste uttrykk
set at
med imperativ: i ytring som uttrykkjer noko som mogleg,
eller
som eit vilkår
;
tenk om, enn om
;
i logikk: gjer til vilkår at
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå; la bli sitjande att etter skuletida (
på grunn av
forsøming
og liknande
)
setje av
merkje av
setje etter
fare, renne etter (nokon)
setje fast
feste, binde (noko)
;
setje i beit; målbinde
;
òg: arrestere (nokon)
setje fram
bere fram
;
òg: hevde
setje
fram mat, ein påstand
setje i hop
få til å henge saman
;
montere
setje
i hop eit byggjesett
setje inn
plassere under tak
;
i
overført tyding
: bruke, yte
setje
inn sykkelen, alle krefter
setje i
ytre seg med kraft
;
plassere
setje i eit skrik
;
setje
i nokon ei skrøne
setje om
omsetje
(frå eitt språk til eit anna)
setje opp
plassere høgt
;
ordne
, stille opp
setje
opp håret, eit reknestykke
;
setje
opp eit dokument, eit teaterstykke
;
setje
opp eit surt andlet
setje på
velje ut (husdyr) til al, ikkje slakte
;
òg: hisse (nokon) til å gå til åtak på (noko(n)), pusse
setje
på større bøling
setje saman
få til å henge saman
;
samle
setje
saman eit band, ei nemnd
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
etle
seg til, gå inn for
setje seg på
òg: hindre (noko)
setje til
ha i
setje
til meir væske i løysninga
setje utanfor
stengje (nokon) ute frå
setje ut
vente med (noko)
;
òg: spreie
setje
ut rykte
Artikkelside
sjå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjá
;
jamfør
sett
(
4
IV)
Tyding og bruk
oppfatte med auga
;
leggje merke til
;
bli var
Døme
sjå ein samanstøyt mellom to bilar
;
sjå nokon kome
;
sjå at nokon kjem
;
kan du sjå hunden der borte?
brått såg eg noko på vegen framfor meg
;
ikkje sjå snurten av ein
;
ikkje sjå handa framfor seg
;
sjå flisa i auget åt bror sin
–
Matt 7,3
vende blikket mot
;
gløse
(3)
,
kike
(
1
I)
,
skode
,
stire
Døme
sjå der, no regnar det
;
sjå ein film, ei utstilling
;
sjå ei sak frå begge sider
;
sjå i avisa
vitje
sjå innom (til) ein
;
sjå opp!
–
pass på, ver på vakt!
sitje roleg og sjå på
–
berre sitje passiv
;
har du sett på maken?
granske
,
undersøke
vil du sjå på denne motoren?
få lære, oppleve, vite
;
røyne
(
2
II)
Døme
den som lever, får sjå
;
vi får sjå korleis det går
;
det er noko ein sjeldan ser
–
er vitne til
;
du skal sjå det går nok bra
tenkje etter, fundere
la meg sjå, det er femten år sidan
innsjå
,
skjøne
der ser du korleis det går
;
så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
;
ho er rik, ser du
vilje
(
2
II)
,
ynske
eg ser helst at du går
;
ikkje sjå på prisen
–
ikkje bry seg om prisen
om utsjånad: gje inntrykk av, likjast
Døme
å sjå til er han ein kraftkar
refleksivt
:
Døme
sjå framfor seg
;
sjå seg tid til
–
ha tid til
i
uttrykk
med partikkel
Faste uttrykk
ikkje sjå ut
vere fæl, underleg å sjå på
sjå att
møtast på nytt, finne att
sjå bort ifrå
òg: ikkje rekne med
sjå etter
passe på (barna)
;
leite etter (noko)
;
undersøkje
sjå etter om nokon er heime
sjå fram til
glede seg til
sjå gjennom
lese fort (i ei bok, dokument)
sjå godt ut
ha ein god utsjånad, verke frisk, i form
sjå i auga
godta
;
vedgå
sjå kvarandre
òg: møtast
sjå ned på
òg: vanvørde
sjå opp til
òg: setje høgt,
dyrke
(
2
II)
sjå seg føre
gå varsamt, passe seg
sjå seg i stand til
rekne seg skikka til
sjå seg om
kike rundt seg; reise rundt og gjere seg kjend
sjå seg rundt etter
leite etter (noko)
sjå seg råd til
ha høve el råd til
sjå til
syte for, passe på
sjå til dyra
;
sjå til at gjestene får mat
;
sjå til at noko går i orden
sjå ut
verke, gje inntrykk av
;
òg: velje ut, plukke ut
det ser ut som vi kan dra no
;
sjå ut kandidatar til oppdraget
sjå vekk frå
òg: ikkje rekne med
eller
ta omsyn til
;
sjå bort frå
Artikkelside
relativ
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
relativus
;
av
referre
‘bere tilbake’
Tyding og bruk
avhengig av kva ein samanliknar med
;
sett i høve til noko anna
Døme
relativ fart
;
relativ fattigdom
;
alt er relativt
brukt som
adverb
: etter måten
;
heller, nokså
Døme
greie seg relativt godt
;
ein relativt stor sum
i
grammatikk
: som innleier ei relativsetning og syner attende til eit ledd i ei overordna setning
Døme
subjunksjonen ‘som’ vart tidlegare kalla ‘relativt pronomen’
Artikkelside
rekvirere
rekvirera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
requirere
‘leite etter, krevje’
Tyding og bruk
krevje at noko blir stilt til rådvelde
Døme
rekvirere skyss
tinge
(1)
Døme
dei rekvirerte varer frå kjøpmannen
krevje at noko blir tillyst
eller
sett i verk
Døme
rekvirere tvangsauksjon
Artikkelside
reklamekampanje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kampanje
(1)
sett i gang som reklame for noko
Artikkelside
gruppediskusjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
diskusjon i mindre grupper, særleg etter eit føredrag eller liknande
Døme
etter innleiinga er det sett av tid til gruppediskusjon
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 54
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100