Nynorskordboka
relativ 2
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| relativ | relativt | relative | relative |
Opphav
av latin relativus; av referre ‘bere tilbake’Tyding og bruk
- avhengig av kva ein samanliknar med;sett i høve til noko anna
Døme
- relativ fart;
- relativ fattigdom;
- alt er relativt
- brukt som adverb: etter måten;heller, nokså
Døme
- greie seg relativt godt;
- ein relativt stor sum
- i grammatikk: som innleier ei relativsetning og syner attende til eit ledd i ei overordna setning
Døme
- subjunksjonen ‘som’ vart tidlegare kalla ‘relativt pronomen’