Nynorskordboka
relativ 2
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
relativ | relativt | relative | relative |
Opphav
seinlatin relativus; av latin relatus, perfektum partisipp av referre ‘bere tilbake’Tyding og bruk
- tilmåta etter den aktuelle samanhengen eller situasjonen;skiftande, ofte til skilnad frå absolutt (2, 1)
Døme
- relativ fart;
- alt er relativt – det kjem an på kva ein samanliknar med; ein har ikkje noko fast (faste verdinormer) å halde seg til
- adverb: etter måten, heller, nokså
Døme
- greie seg relativt godt;
- ein relativt stor sum
- i grammatikk: som innleier ei relativsetning og syner attende til eit ledd i ei overordna setning
Døme
- som kan vere eit relativt pronomen el. ein relativ konjunksjon;
- der er eit relativt adverb