Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

turnere

verb

Opphav

beslektet med tur (1 og turnus

Betydning og bruk

  1. delta i turnering
  2. dra på turné
    Eksempel
    • artistene turnerer Vestlandet
  3. vende eller svare på en replikk på en viss elegant, snedig måte
    Eksempel
    • turnere replikker med stort vidd
  4. snu på eller mestre elegant
    Eksempel
    • turnere situasjonen

turner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som driver turn

turniké, turnike

substantiv intetkjønn

Uttale

turnike´

Opphav

fra fransk, av turnere

Betydning og bruk

bind som er lagt rundt en legemsdel og strammet til med en dreiepinne for å stanse en (puls)åreblødning;

turnering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av turnere

Betydning og bruk

  1. konkurranse i idrett, dans eller lignende i flere runder
    Eksempel
    • laget spiller turnering i helga
  2. i middelalderen: kamplek mellom riddere til hest

turne 2

verb

Opphav

fra tysk omdannet av turnere

Betydning og bruk

  1. være med i turn;
    drive gymnastikk
  2. delta i turn som konkurranseidrett
    Eksempel
    • turne i NM

turné 1, turne 1

substantiv hankjønn

Uttale

turne´

Opphav

fra fransk; jamfør turnere

Betydning og bruk

reise (1 som kunstner, gruppe eller lignende gjør i den hensikt å opptre for publikum flere ulike steder
Eksempel
  • koret dro på turné til USA

turisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk eller fransk; sammenheng med tur (1 og turnere

Betydning og bruk

alt som har med turister og turisttrafikk å gjøre
Eksempel
  • leve av turisme

tørne

verb

Opphav

av engelsk turn; samme opprinnelse som turnere (1

Betydning og bruk

  1. feste med tørn (2, 2)
  2. snu, dreie
    Eksempel
    • tørne noe rundt
  3. støte, brake
    Eksempel
    • bilene tørnet sammen;
    • han tørnet borti et hjørne
  4. drive, flyte
    Eksempel
    • båten tørner rundt
  5. bli gal;
    gå fra vettet;
    klikke
    Eksempel
    • tørne gal;
    • det har tørna for ham

Faste uttrykk

  • tørne inn
    gå av vakt
    • han gikk under dekk for å tørne inn
  • tørne ut
    gå på arbeid
    • de tørnet ut grytidlig om morgenen

tørn 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk turn; beslektet med tur (1 og turn og turnere (1

Betydning og bruk

  1. omgang, tur i arbeid som flere skal gjøre;
    Eksempel
    • ha fire timers tørn
  2. del av felles arbeid eller oppgave
    Eksempel
    • alle leieboerne tok sin tørn på dugnaden
  3. Eksempel
    • en stri tørn

dyst

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk dust, djost(e), fra gammelfransk juste, joste, av middelalderlatin juxtare ‘nærme seg, turnere’, opprinnelig ‘nærkamp’; jamfør norrønt dust

Betydning og bruk

Eksempel
  • er du klar til ny dyst?
  • laget lader opp til den store dysten mot naborivalen

Nynorskordboka 8 oppslagsord

turnere

turnera

verb

Opphav

samanheng med tur (1 og turnus

Tyding og bruk

  1. vere med i turnering
  2. reise på turné
    Døme
    • gruppa turnerer i Nord-Noreg
  3. vende eller svare på ein replikk på ein viss elegant, snedig måte;
    forme ein replikk
    Døme
    • turnere replikken med stort vidd
  4. snu på eller meistre elegant
    Døme
    • turnere situasjonen
  5. husere, herje, bråke, bale
    Døme
    • det er fælt kor de turnerer

turniké, turnike

substantiv inkjekjønn

Uttale

turnikeˊ

Opphav

frå fransk; av turnere

Tyding og bruk

bandasje som blir stramma med ein dreiepinne og brukt til å stanse bløding med

turne 2

turna

verb

Opphav

frå tysk; omlaga av turnere

Tyding og bruk

  1. vere med i turn;
    drive gymnastikk
    Døme
    • turne godt
  2. delta i turn som konkurranseidrett
    Døme
    • turne i NM

turné 1, turne 1

substantiv hankjønn

Uttale

turneˊ

Opphav

frå fransk; jamfør turnere

Tyding og bruk

reise som kunstnar, gruppe eller liknande gjer for å opptre for publikum fleire ulike stader
Døme
  • koret reiste på turné til USA

turisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk eller fransk; samanheng med tur (1 og turnere

Tyding og bruk

alt som har med turistar og turisttrafikk å gjere
Døme
  • turismen aukar;
  • leve av turisme

tørne

tørna

verb

Opphav

av engelsk turn; same opphav som turnere

Tyding og bruk

  1. feste med tørn (2, 1)
    Døme
    • tørne tauet til ein påle
  2. snu, dreie
    Døme
    • tørne noko rundt
  3. støyte, brase, brake
    Døme
    • sykkelen tørna mot eit tre;
    • bilane tørna saman;
    • laga tørnar saman i finalen
  4. drive, flyte
    Døme
    • båten tørnar rundt
  5. gå frå vitet;
    bli galen;
    klikke
    Døme
    • har du tørna?
    • tørne galen;
    • det har tørna for han

Faste uttrykk

  • tørne inn
    gå av vakt
    • eg tørna inn i titida
  • tørne ut
    gå på arbeid
    • eg tørner ut klokka fem om morgonen

tørn 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk turn, samanheng med tur (1; turn og turnere

Tyding og bruk

  1. omgang, tur i arbeid som fleire skal gjere;
    Døme
    • ha fire timars tørn
  2. del av felles arbeid eller oppgåve
    Døme
    • alle tok sin tørn på dugnaden
  3. Døme
    • vi hadde ein strid tørn i skogen i dag

dyst

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk dust, djost(e), frå gammalfransk juste, joste, av mellomalderlatin juxtare ‘nærme seg, turnere’, opphavleg ‘nærkamp’; jamfør norrønt dust

Tyding og bruk

Døme
  • er de klare til nye dystar?
  • laget gjekk sigrande ut av den store dysten mot serieleiaren