Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

turnere 1

verb

Opphav

beslektet med tur (1 og turnus

Betydning og bruk

  1. svare (på en replikk) på en viss (elegant, snedig) måte
    Eksempel
    • turnere replikker med stort vidd
  2. dra på turné

turner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som driver turn

tørne

verb

Opphav

av engelsk turn; samme opprinnelse som turnere (1

Betydning og bruk

  1. feste med tørn (2, 2)
  2. snu, dreie
    Eksempel
    • tørne noe rundt
  3. støte, brake
    Eksempel
    • bilene tørnet sammen;
    • han tørnet borti et hjørne
  4. drive, flyte
    Eksempel
    • båten tørner rundt
  5. bli gal;
    gå fra vettet;
    klikke
    Eksempel
    • tørne gal;
    • det har tørna for ham

Faste uttrykk

  • tørne inn
    gå av vakt
    • han gikk under dekk for å tørne inn
  • tørne ut
    gå på arbeid
    • de tørnet ut grytidlig om morgenen

tørn 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk turn; beslektet med tur (1 og turn og turnere (1

Betydning og bruk

  1. omgang, tur i arbeid som flere skal gjøre;
    Eksempel
    • ha fire timers tørn
  2. del av felles arbeid eller oppgave
    Eksempel
    • alle leieboerne tok sin tørn på dugnaden
  3. Eksempel
    • en stri tørn

dyst

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk dust, djost(e), fra gammelfransk juste, joste, av middelalderlatin juxtare ‘nærme seg, turnere’, opprinnelig ‘nærkamp’; jamfør norrønt dust

Betydning og bruk

Eksempel
  • er du klar til ny dyst?
  • laget lader opp til den store dysten mot naborivalen

turné 1, turne

substantiv hankjønn

Opphav

fransk; se turnere (1

Betydning og bruk

reise (1 som kunstner, gruppe eller lignende gjør i den hensikt å opptre for publikum
Eksempel
  • koret drog på turné til USA;
  • foredragsturné

balanse

substantiv hankjønn

Uttale

balanˊse eller  balanˊgse

Opphav

fra fransk; av latin bilanx ‘med to skåler’

Betydning og bruk

  1. vektstang(system) til å holde noe i likevekt
    Eksempel
    • balansen i et ur
  2. (evne til) likevekt
    Eksempel
    • holde, miste balansen;
    • være ute av balanse;
    • turnere har god balanse
  3. i overført betydning: det at to eller flere aspekter er passelig tilpasset hverandre;
    Eksempel
    • finne en god balanse mellom jobb og fritid;
    • balansen mellom tilbud og etterspørsel
  4. oversikt over formue på et bestemt tidspunkt
    Eksempel
    • sette opp balanse ved årsskiftet
  5. likevekt mellom inntekter og utgifter i et regnskap;
    Eksempel
    • regnskapet viser balanse

turne 2

verb

Opphav

fra tysk omdannet av turnere

Betydning og bruk

gjøre kroppsøvelser, drive gymnastikk;
særlig: delta i turn som konkurranseidrett

turnering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av turnere (1

Betydning og bruk

  1. konkurranse i idrett, dans eller lignende i flere runder
    Eksempel
    • fotballturnering, sjakkturnering
  2. om middelalderforh: ridderkamplek til hest, ridderturnering

turnips

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk flertall av turnip, tur- kanskje beslektet med turnere, -nips samme opprinnelse som nepe

Betydning og bruk

Nynorskordboka 9 oppslagsord

turnere

turnera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin tornare ‘vende, dreie’, i tyding 1 jamfør norrønt turnera, i tyding 2 nylaging etter turné; samanheng med tur (1 og turnus

Tyding og bruk

  1. vere med i turnering
  2. reise på turné
    Døme
    • gruppa turnerer i Nord-Noreg
  3. forme (ein replikk), vende eller svare på (ein replikk) på ein viss (elegant, snedig) måte
    Døme
    • turnere svaret, replikken med stort vidd
  4. snu på eller meistre elegant
    Døme
    • turnere situasjonen
  5. Døme
    • det er fælt kor de turnerer

tørne

tørna

verb

Opphav

av engelsk turn; same opphav som turnere

Tyding og bruk

  1. feste med tørn (2, 1)
    Døme
    • tørne tauet til ein påle
  2. snu, dreie
    Døme
    • tørne noko rundt
  3. støyte, brase, brake
    Døme
    • sykkelen tørna mot eit tre;
    • bilane tørna saman;
    • laga tørnar saman i finalen
  4. drive, flyte
    Døme
    • båten tørnar rundt
  5. gå frå vitet;
    bli galen;
    klikke
    Døme
    • har du tørna?
    • tørne galen;
    • det har tørna for han

Faste uttrykk

  • tørne inn
    gå av vakt
    • eg tørna inn i titida
  • tørne ut
    gå på arbeid
    • eg tørner ut klokka fem om morgonen

tørn 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk turn, samanheng med tur (1; turn og turnere

Tyding og bruk

  1. omgang, tur i arbeid som fleire skal gjere;
    Døme
    • ha fire timars tørn
  2. del av felles arbeid eller oppgåve
    Døme
    • alle tok sin tørn på dugnaden
  3. Døme
    • vi hadde ein strid tørn i skogen i dag

dyst

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk dust, djost(e), frå gammalfransk juste, joste, av mellomalderlatin juxtare ‘nærme seg, turnere’, opphavleg ‘nærkamp’; jamfør norrønt dust

Tyding og bruk

Døme
  • er de klare til nye dystar?
  • laget gjekk sigrande ut av den store dysten mot serieleiaren

turne 2

turna

verb

Opphav

frå tysk; omlaga av turnere

Tyding og bruk

vere med i turn;
drive kroppsøvingar
Døme
  • turne godt;
  • turne i NM

turnips

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk fleirtal; førsteleddet mogleg samanheng med turnere, sisteleddet same opphav som nepe

Tyding og bruk

turnike, turniké

substantiv inkjekjønn

Uttale

-keˊ

Opphav

frå fransk; av turnere

Tyding og bruk

band(asje) som blir stramma med ein dreiepinne og blir brukt til å stanse (puls)årebløding med

turisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, eller fransk; samanheng med tur (1 og turnere

Tyding og bruk

alt som har med turistar og turisttrafikk å gjere
Døme
  • turismen aukar;
  • leve av turisme

turné 1, turne

substantiv hankjønn

Uttale

turneˊ

Opphav

fransk; eigenleg perfektum partisipp av turnere

Tyding og bruk

reise som kunstnar(ar), talar(ar), idrettsfolk eller liknande gjer for å vere med på tilskipingar fleire ulike stader
Døme
  • foredragsturné;
  • koret reiste på turné til USA