Bokmålsordboka
turne 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å turne | turner | turna | har turna | turn! |
| turnet | har turnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| turna + substantiv | turna + substantiv | den/det turna + substantiv | turna + substantiv | turnende |
| turnet + substantiv | turnet + substantiv | den/det turnede + substantiv | turnede + substantiv | |
| den/det turnete + substantiv | turnete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk omdannet av turnereBetydning og bruk
- være med i turn;drive gymnastikk
- delta i turn som konkurranseidrett
Eksempel
- turne i NM