Nynorskordboka
turne 2
turna
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å turnaå turne | turnar | turna | har turna | turn!turna!turne! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
turna + substantiv | turna + substantiv | den/det turna + substantiv | turna + substantiv | turnande |
Opphav
frå tysk; omlaga av turnereTyding og bruk
vere med i turn;
drive kroppsøvingar
Døme
- turne godt;
- turne i NM