Bokmålsordboka
reise 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en reise | reisen | reiser | reisene |
| hunkjønn | ei/en reise | reisa | ||
Opphav
fra lavtysk betydning 2 etter engelsk trip ‘tur, reise’Betydning og bruk
Eksempel
- han gjorde en fryktelig reise – tur, utforkjøring eller lignendesom endte eller nær hadde endt i en ulykke;
- lykke på reisa!
- på en reise til Paris
- narkotikarus, tripp (1, 2)