Bokmålsordboka
turniké, turnike
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et turnike | turnikeet | turniketurnikeer | turnikeaturnikeene |
| et turniké | turnikéturnikeer | ||
| turnikéet | turnikéturnikéer | turnikéaturnikéene | |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
bind som er lagt rundt en legemsdel og strammet til med en dreiepinne for å stanse en (puls)åreblødning;