Artikkelside

Bokmålsordboka

turniké, turnike

substantiv intetkjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
et turnike	turnikeet	turniketurnikeer	turnikeaturnikeene
et turniké	turnikeet	turnikéturnikeer	turnikeaturnikeene
et turniké	turnikéet	turnikéturnikéer	turnikéaturnikéene

Uttale

turnike´

Opphav

fra fransk, av turnere

Betydning og bruk

bind som er lagt rundt en legemsdel og strammet til med en dreiepinne for å stanse en (puls)åreblødning;