Bokmålsordboka
turné 1, turne
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en turne | turneen | turneer | turneene |
| en turné | |||
| turnéen | turnéer | turnéene | |
Opphav
fransk; se turnere (1Betydning og bruk
reise (1 som kunstner, gruppe eller lignende gjør i den hensikt å opptre for publikum
Eksempel
- koret drog på turné til USA;
- foredragsturné