Nynorskordboka
turnike, turniké
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit turnike | turnikeet | turnike | turnikea |
| eit turniké | turniké | ||
| turnikéet | turnikéa | ||
Uttale
-keˊOpphav
frå fransk; av turnereTyding og bruk
band(asje) som blir stramma med ein dreiepinne og blir brukt til å stanse (puls)årebløding med