Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
39 treff
Bokmålsordboka
21
oppslagsord
tilstå
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
innrømme at noe er sant
;
bekjenne
(2)
,
vedgå
(1)
Eksempel
tilstå
en forbrytelse
;
jeg må
tilstå
at jeg fremdeles ikke har svart på brevet
tildele
;
bevilge
,
yte
(
2
II
, 1)
Eksempel
personer som oppfyller disse vilkårene, kan
tilstås
bostøtte
Artikkelside
kjennes
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sanse eller oppleve (på en bestemt måte)
;
jamfør
kjenne
(
2
II
, 2)
og
kjenne
(
2
II
, 3)
Eksempel
stoffet kjennes glatt
;
det kjennes urettferdig
;
kjennes godt
;
kjennes hardt
;
det
kjennes
så underlig
;
dette kjentes, tenker jeg
kjenne hverandre (igjen)
Eksempel
de møttes og kjentes
Faste uttrykk
kjennes ved
innrømme at en kjenner eller er fortrolig med
;
vite av
de ville ikke kjennes ved ham
stå inne for, være bekjent av
;
vedgå, tilstå
han ville ikke kjennes ved uttalelsene i intervjuet
Artikkelside
vedstå
verb
Vis bøyning
Opphav
av
ved
(
2
II)
Betydning og bruk
vedkjenne (seg), innrømme, tilstå, vedgå
Eksempel
ikke tore
vedstå
at en er uenig
;
vedstå
en bommert
;
vedstå
seg et utsagn
Artikkelside
tvinge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þvinga
Betydning og bruk
presse, skyve eller bøye med fysisk makt
Eksempel
tvinge
inn en kile
;
han tvang opp døra
få noen til å gjøre noe mot hens vilje eller ønske
;
bruke
tvang
;
jamfør
tvingende
og
tvungen
Eksempel
tvinge
barna til å spise opp
;
forholdene tvang landsungdommen til byene
;
hun tvang seg til å le
få fram et resultat ved å bruke makt eller pressmidler
Eksempel
tvinge fram et svar
;
de tvang avgjørelsen gjennom
;
de tvinger folk til å tilstå
Faste uttrykk
tvinge noen i kne
presse noen til å gi seg
regjeringen er tvunget i kne
tvinge seg fram
være umulig å hindre
reformen vil
tvinge
seg fram
tvinge under seg
ta makt over
;
legge under seg
tvinge
under seg et land
Artikkelside
sprekke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
sprakk
, fortid av
springa
Betydning og bruk
få sprekker
;
revne, briste
;
jamfør
sprukken
Eksempel
glasset sprakk
;
muren sprakk opp på flere steder
;
skia hadde sprukket
;
spise til en nesten
sprekker
;
holde på å sprekke av nysgjerrighet
;
stemmen sprakk
brukt som adjektiv:
en sprukket leppe
;
de sprukne rørene
bli splittet
Eksempel
regjeringen sprakk på den saken
tilstå under press
Eksempel
den mistenkte sprakk under forhøret
plutselig mislykkes i noe en har satt seg fore
Eksempel
han sprakk totalt på 5000 m
;
en tørrlagt alkoholiker kan lett
sprekke
Faste uttrykk
sprekke nullen
få det første målet i ballspill
endelig sprakk nullen
Artikkelside
kort
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
charta
,
av
gresk
khartes
‘papir’
;
beslektet
med
kart
(
2
II)
Betydning og bruk
lite, rektangulært blad av papir, papp
eller
plast som brukes til forskjellige bestemte formål
Eksempel
sende et
kort
fra utenlandsturen
som etterledd i ord som
frikort
førerkort
ID-kort
julekort
klippekort
medlemskort
postkort
prospektkort
visittkort
vognkort
kort
(
1
I
, 1)
med figurer og tall brukt til spill
Eksempel
spille
kort
;
dele ut kort
Faste uttrykk
blande kortene
skape forvirring eller uklarhet
;
villede
gode kort på hånden
gode argumenter, kvalifikasjoner
eller lignende
som gjør at en stiller sterkt
kaste kortene
slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
gi opp (en sak, et standpunkt
eller lignende
)
hun kastet kortene da hun tapte valget
kikke noen i kortene
få greie på noens (hemmelige) planer
legge kortene på bordet
tilstå, fortelle alt
ligge i kortene
være underforstått, være klart
satse alt på ett kort
satse alt på én sjanse
sikkert kort
noe eller noen som er verdt å satse på
Arizona har tradisjonelt sett vært et sikkert kort for Republikanerne
spille sine kort godt
utnytte mulighetene på beste måte
sterkt kort
noe eller noen som er verdt å satse på
vårt sterkeste
kort
på stafetten
vise kortene
være ærlig med hensyn til hva en driver med
Artikkelside
først
adverb
Opphav
norrønt
fyrstr
,
jamfør
førre
;
opprinnelig
superlativ
av
før
(
3
III)
Betydning og bruk
tidligst, før noe annet, i begynnelsen
Eksempel
først
i uka
;
først
på dagen
;
først
kom Ola, så Per
;
du kan gjøre det først
;
først må vi vaske opp
ikke før
Eksempel
jeg fikk vite det
først
for en halv time siden
;
vi reiser
først
i overmorgen
;
først da hun la seg, merket hun hvor sliten hun var
engang
(1)
Eksempel
når du først har reist så langt, får du vel få overnatte
;
har en først begynt, går det ganske fort
som den
eller
det første i rekkefølge
;
fremst
(1)
Eksempel
komme med hodet
først
;
gå
først
i toget
;
stå
først
på lista
Faste uttrykk
da først
ikke før
da først gikk sannheten opp for meg
den som kommer først til mølla, får først malt
den som er først ute, får noe først
;
det har fordeler å være først ute
fra først til sist
tvers gjennom, fra begynnelse til slutt
dette er historieforfalskning fra først til sist
først av alt
framfor alt, aller først
jeg vil først av alt takke komitéen
først og fremst
framfor alt
;
særlig
de er først og fremst opptatt av kvalitet
først som sist
uten å utsette til senere
de kan like gjerne tilstå først som sist
først til mølla
brukt for å si at den som er først ute, får noe først
;
jamfør
den som kommer først til mølla, får først malt
for denne stillingen gjelder prinsippet om å være først til mølla
nå først
ikke før nå
nå først skjer det noe
Artikkelside
drive
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
drífa
Betydning og bruk
hamre eller trykke på plass
;
støte
(1)
,
slå
(
2
II
, 1)
,
presse
(
2
II
, 3)
Eksempel
drive
inn en spiker
;
drive
ned en påle
;
drive inn en kile
føres av sted av vind, strøm eller lignende
;
flyte, reke
Eksempel
drive
til havs
;
skodda
driver
;
mesteparten av yngelen driver inn i Barentshavet
;
de drev av gårde på et isflak som løsnet
brukt som adjektiv
drivende miner i havet etter første verdenskrig
holde i gang en virksomhet eller lignende
;
være leder for
;
jamfør
drift
(1)
Eksempel
drive en kafé
;
drive butikk
;
de drev et hundepensjonat sammen
gjøre jevnlig
;
holde på med
;
utføre
Eksempel
alle de ansatte skal drive kontinuerlig evaluering av arbeidet
;
drive laksefiske
;
faren drev som bilforhandler store deler av livet
få til å flytte seg bort
;
føre
(
4
IV
, 1)
;
jage
(2)
Eksempel
drive båten ut av kurs
;
bli drevet på flukt
;
han ble drevet fra sitt eget hjem
være
drivkraft
for
;
få til å skje
Eksempel
energien som driver maskinen
;
museet ble drevet fram av lokale ildsjeler
;
det er slike øyeblikk som driver meg videre
presse til sterk yting
;
bringe til et visst stadium
;
tvinge
(
2
II
, 2)
,
presse
(
2
II
, 3)
,
egge
Eksempel
drive dem til å tilstå
;
bli drevet til vanvidd
;
drive
elevene hardt
;
drive
spøken for vidt
gå rundt uten et bestemt mål eller ærend
;
gå makelig,
slentre
;
reke
(
3
III)
Eksempel
drive
omkring i gatene
brukt for å uttrykke at en handling foregår akkurat nå, eller at den varer eller har vart over et lengre tidsrom
;
drive på med
,
holde på med
Eksempel
barna driver og erter hverandre hele tiden
;
det alle driver og snakker om for tiden
;
forfatteren driver og skriver på en ny bok
;
de hadde drevet og pusset opp kjøkkenet i hele sommer
Faste uttrykk
drive dank
være uten arbeid eller sysselsetting
;
late seg
;
dovne seg
ungdommer som driver dank
;
vi har ikke tid til å drive dank hjemme
drive det langt
nå langt innenfor et felt eller i et yrke
drive det langt i politikken
;
de drev det langt innen idrett
drive det til
arbeide seg fram
;
oppnå, bli
hun drev det til å bli ingeniør
;
de har ikke drevet det til noe særlig i livet
drive fram
dyrke i kunstig klima
drive fram grønnsaker
drive med
beskjeftige seg eller arbeide med
drive med jordbruk
;
drive med økonomisk konsultasjon
gjøre jevnlig eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
hun driver med sport
;
før drev han mye med lyrikk
;
de driver med forsøk på dyr
holde på med
;
gjøre
;
drive på med
drive med fantestreker
drive på
fortsette med det en holder på med
;
arbeide hardt
han fortsatte å drive på
;
mange gav seg, men hun drev på videre
drive på med
holde på med
;
gjøre
;
drive med
(3)
det han driver på med til vanlig
;
jeg har drevet på med matlaging de siste timene
drive seg
presse seg selv til å gjennomføre
;
arbeide hardt
de driver seg selv til døde
;
jeg drev meg selv stadig videre
flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
de drev seg fram over isen
drive til
slå til
jeg drev til henne i hodet
drivende hunder
hunderaser
som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage
vilt
(1)
;
hunder som jakter på vilt ved å forfølge det
Artikkelside
bord
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
boˊr
Opphav
norrønt
borð
Betydning og bruk
møbel med vannrett plate på bein
eller
annet understell
Eksempel
ta av
bordet
;
dekke på
bordet
;
bestille
bord
på restaurant
som etterledd i ord som
arbeidsbord
klaffebord
matbord
skrivebord
skåret trelast av visse dimensjoner
Eksempel
bordene
i golvet
reling
,
skipsbord
, skipsside
;
jamfør
babord
(
1
I)
og
styrbord
(
1
I)
Faste uttrykk
bank i bordet!
(sagt samtidig som en banker på noe av tre) motvirke at et optimistisk utsagn utfordrer overnaturlige makter slik at hellet snur
de har, bank i bordet, aldri blitt skadd
;
vi banker i bordet og krysser fingrene
bordet fanger
i kortspill: utspilt kort må ligge;
i overført betydning
: gjort er gjort
i overført betydning
: en handling
eller
et utsagn kan ikke kalles tilbake og er bindende
;
gjort er gjort
dele bord og seng
(etter latin) leve sammen som ektefolk
det er ikke mitt bord
det er ikke mitt ansvarsområde
få på bordet
i overført betydning
: bli presentert for arbeidsoppgave
administrasjonen fikk saken på bordet
i overført betydning
: få fram i lyset
få alle fakta på bordet
gjøre rent bord
spise alt som er satt fram
renske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurranser
og lignende
: vinne alt som er mulig å vinne
gå fra borde
gå i land fra et skip
i overført betydning
: slutte i ledende stilling
kaste over bord
i overført betydning
: kvitte seg med
komme til dekket bord
komme til arbeid
eller lignende
der alt er gjort ferdig på forhånd
;
få alt tilrettelagt for seg
legge kortene på bordet
tilstå, fortelle alt
over bord
ut i sjøen fra båt
mann over bord!
over bordet
(avgjøre, avtale noe) direkte, med en gang, under samtalens løp
slå i bordet
si klart ifra, protestere
til bords
bort til et bord der en spiser et måltid
gå til bords
;
sette seg til bords
ved et bord
sitte til bords
ved siden av under et (formelt) måltid
ha vertinnen til bords
under bordet
(ekstra og) utenom avtale
;
i hemmelighet
mange selgere ønsker å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside
bekjenne
verb
Vis bøyning
Uttale
bekjenˊne
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
vedkjenne seg (sin tro)
Eksempel
bekjenne
troen på Gud
erklære at en tar på seg skyld for
;
vedgå
,
tilstå
Eksempel
bekjenne
syndene sine
;
fangene skulle bekjenne sine feil og mangler
i kortspill: vise farge
Faste uttrykk
bekjenne farge
i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
i overført betydning
: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
være varsom med å bekjenne farge i politikken
bekjenne seg som
åpent erklære at en er
bekjenne seg som kristen
;
bekjenne seg som EU-tilhenger
bekjenne seg til
tilhøre en bestemt religiøs eller ideologisk retning
;
åpent være tilhenger av
bekjenne seg til katolisismen
;
bekjenne seg til en ideologi
Artikkelside
Nynorskordboka
18
oppslagsord
tilstå
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
innrømme at noko er sant
;
vedgå
Døme
tilstå eit brotsverk
Artikkelside
kjennast
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
sanse eller oppleve (på ein viss måte)
;
jamfør
kjenne
(
2
II
, 2)
og
kjenne
(
2
II
, 3)
Døme
stoffet kjennest glatt
;
det kjennest urettvist
;
kjennast hardt
;
kjennast vondt
;
dette kjendest, tenkjer eg
kjenne kvarandre (att)
Døme
dei møttest og kjendest
Faste uttrykk
kjennast ved
vedgå at ein kjenner eller er fortruleg med
hennar eigne ville ikkje kjennast ved henne
stå inne for,
sanne
(2)
;
vedgå, tilstå
ei haldning mange nektar å kjennast ved
Artikkelside
tvinge
2
II
tvinga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þvinga
Tyding og bruk
presse, skuve eller bøye med fysisk makt
Døme
tvinge inn ein kile
;
ho tvinga saman greinene
;
tvinge seg gjennom sperringa
få nokon til å gjere noko mot hens vilje eller ynske
;
bruke
tvang
(1)
;
presse
;
jamfør
tvingande
og
tvungen
Døme
boka tvingar ein til å tenkje etter
;
ho tvingar maten i seg
;
han tvinga fram ein smil
få fram eit resultat ved å nytte makt eller pressmiddel
Døme
tvinge gjennom eit vedtak
;
tvinge nokon til å tilstå
;
bli tvinga til å gå av
;
tvinge fram ei godkjenning
;
dei har tvinga til seg store føremoner
Faste uttrykk
tvinge nokon i kne
presse nokon til lydnad
tvinge seg fram
vere umogleg å hindre
reforma vil tvinge seg fram
tvinge under seg
ta makt over
;
leggje under seg
tvinge under seg eit land
Artikkelside
synd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
synd
Tyding og bruk
handling, tanke som strir mot Guds vilje
Døme
få tilgjeving for syndene sine
;
Kristus døydde for syndene våre
–
1. Kor 15,3
;
tilstå syndene sine
;
den løn synda gjev, er døden
–
Rom 6,23
som etterledd i
arvesynd
dødssynd
urettvis, hard, hjartelaus framferd
;
misgjerd
Døme
dei gjer synd på han
–
dei gjer han urett
;
ho hadde inga synd for det
–
inga skuld
;
det var både synd og skam
;
det er synd å seie at det er vakkert
–
det er uråd å seie
skade
(
1
I)
,
vanlagnad
Døme
det var synd at han slapp
;
nei, så synd!
–
sørgjeleg, ille
Faste uttrykk
leve i synd
leve eit syndefullt liv
særleg om eldre forhold: ha eit seksuelt forhold til ein person ein ikkje er gift med
synast synd på/i
ha medkjensle med
elevane synest synd på læraren
;
eg syntest synd i spelaren som bomma på målet
synast synd i
ha medkjensle med
Artikkelside
sprekke
2
II
sprekka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
sprakk
, fortid av
springa
Tyding og bruk
få sprekkar
;
breste, rivne
Døme
glaset sprakk
;
røysta sprakk
;
sprekke av sinne
brukt som adjektiv:
ei sprokken leppe
;
sprokne røyr
;
ei sprokken røyst
bli splitta
Døme
regjeringa sprakk på den saka
skilje seg, breste
Døme
mjølka sprakk
tilstå under press
Døme
han sprakk under forhøyret
brått gå tom for krefter eller mislykkast
Døme
skeiseløparen sprakk totalt på 10 000-meteren
;
ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke
Faste uttrykk
sprekke nullen
få det første målet i ballspel
30 minutt ut i kampen sprakk nullen
Artikkelside
kort
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
charta
,
av
gresk
khartes
;
samanheng
med
kart
(
3
III)
Tyding og bruk
firkanta blad av papir, papp eller plast med fotografi, teikning, skrift
eller liknande
på
Døme
sende kort frå ferieturen
som etterledd i ord som
frikort
førarkort
ID-kort
julekort
klippekort
medlemskort
postkort
prospektkort
visittkort
vognkort
lite, firkanta pappblad med figurar
eller
tal til leik, spel
;
spelkort
Døme
dele ut korta
;
spele kort
Faste uttrykk
blande korta
få i stand ugreie; avspore, kome inn på ting som ikkje har noko med saka å gjere
gode kort på handa
gode argument, kvalifikasjonar
eller liknande
som gjer at ein stiller sterkt
kaste korta
gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har
;
slutte å spele
i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
kike nokon i korta
få greie på kva nokon vil gjere
leggje korta på bordet
tilstå, fortelje alt
liggje i korta
vere underforstått, klart
setje alt på eitt kort
satse alt på éin sjanse, éi sak
eller liknande
sikkert kort
noko eller nokon som gjev utteljing
Stavanger har i tiår vore eit sikkert kort for Høgre
spele korta sine godt
utnytte dei sjansane ein får
sterkt kort
noko eller nokon det er verdt å satse på
Suzukis sterkaste kort er firehjulstrekk
;
vårt sterkaste kort på jentesida
syne korta
kome med det ein har å fare med
Artikkelside
bord
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
boˊr
Opphav
norrønt
borð
Tyding og bruk
møbel med vassrett plate
eller
skive og understell av bein
eller
bukkar
Døme
bord og stol
;
dekkje bordet
;
dekkje på bordet
;
ta av bordet
;
tinge bord på restaurant
som etterledd i
arbeidsbord
kjøkenbord
matbord
skrivebord
skoren trelast av visse dimensjonar
;
fjøl
fjøl
eller
planke i båtkledning
side
eller
kant på
fartøy
;
jamfør
babord
(
1
I)
og
styrbord
(
1
I)
Faste uttrykk
bank i bordet
(sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
alt har, bank i bordet, gått problemfritt
;
eg skulle banka i bordet då eg sa det
bordet fangar
utspela kort må liggje
overført tyding
: ei handling
eller
utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande
;
gjort er gjort
dele bord og seng
leve saman, vere gift (med nokon)
det er ikkje mitt bord
det er ikkje mitt ansvarsområde
få på bordet
overført tyding
: bli presentert for arbeidsoppgåve
administrasjonen fekk saka på bordet
overført tyding
: få fram i lyset
få alle fakta på bordet
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
gå frå borde
gå i land frå fartøy
gå frå borde
i
overført tyding
: slutte i leiande stilling
kaste over bord
òg
overført tyding
: kvitte seg med
kome til dekt bord
kome til arbeid
eller liknande
der alt er gjort ferdig på førehand
;
få alt lagt til rette for seg
leggje korta på bordet
tilstå, fortelje alt
leggje roret i borde
leggje lengst ut til sida
leggje roret til bords
leggje lengst ut til sida
liggje bord om bord
liggje side om side
fartøya låg bord om bord
over bord
ut i sjøen frå båt
mann over bord!
over bordet
(avgjere, avtale noko) direkte, der og da
slå i bordet
vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
til bords
bort til eit bord der ein et eit måltid
gå til bords
;
setje seg til bords
ved eit bord
sitje til bords
ved sida av under eit (formelt) måltid
ha verten til bords
under bordet
(ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg
;
i løynd
mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside
vedgå
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga við
;
av
ved
(
2
II)
og
gå
(
1
I)
Tyding og bruk
gå med på (at noko er sant)
;
medgje
, tilstå
Døme
vedgå at det er best
;
han vedgjekk straffskuld i avhøyr
vedkome
Døme
ho lét som det ikkje vedgjekk henne
Artikkelside
tilståing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
tilstå
Døme
kome med ei lita tilståing
Artikkelside
kjennast ved
Tyding og bruk
Sjå:
kjennast
vedgå at ein kjenner eller er fortruleg med
Døme
hennar eigne ville ikkje kjennast ved henne
stå inne for,
sanne
(2)
;
vedgå, tilstå
Døme
ei haldning mange nektar å kjennast ved
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100