Artikkelside

Bokmålsordboka

planke 1

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en planke	planken	planker	plankene

Opphav

norrønt planka; fra latin

Betydning og bruk

langt trestykke som er tykkere enn et bord og tynnere enn en bjelke
Eksempel
- gulvet var laget av solide planker
i overført betydning: letteste oppgave ved eksamen;
jamfør redningsplanke
Eksempel
- den andre oppgaven var planken

Faste uttrykk

få planke
treffe satsplanken i lengdehopp eller tresteg