Nynorskordboka
tortur
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tortur | torturen | torturar | torturane |
Opphav
frå mellomalderlatin av torquere ‘dreie, pine’Tyding og bruk
- fysisk eller psykisk mishandling for å tvinge nokon til å tilstå, gje viktige opplysningar eller liknande
Døme
- fangen tilstod under tortur;
- tortur vart innført i Noreg i 1687 og avskaffa i 1814;
- tortur og politisk undertrykking heng saman
- i overført tyding: (åndeleg) pine eller plage
Døme
- synginga er reine torturen å høyre på