Bokmålsordboka
vedstå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vedstå | vedstår | vedstovedstod | har vedstått | vedstå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vedstått + substantiv | vedstått + substantiv | den/det vedståtte + substantiv | vedståtte + substantiv | vedstående |
Opphav
av ved (2Betydning og bruk
vedkjenne (seg), innrømme, tilstå, vedgå
Eksempel
- ikke tore vedstå at en er uenig;
- vedstå en bommert;
- vedstå seg et utsagn