Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
63 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

akkurat

adverb

Opphav

av latin accurare ‘sørge for’

Betydning og bruk

  1. verken mer eller mindre enn;
    Eksempel
    • akkurat nå;
    • akkurat på minuttet;
    • det er akkurat 20 mil dit;
    • akkurat som hjemme;
    • dette er akkurat riktig farge;
    • ha akkurat nok penger;
    • det var ikke akkurat det jeg mente
    • brukt for å uttrykke enighet
      • akkurat, slik er det!
  2. om tid: for et øyeblikk siden;
    Eksempel
    • han har akkurat gått fra kontoret;
    • flyet har akkurat landet
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. brukt om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: brukt om tidsrom
    Eksempel
    • i våre dager;
    • i gamle dager;
    • leve herrens glade dager;
    • det kommer dager etter disse;
    • den gamle låven har sett bedre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslodagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning)
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    • bli født
    • bli til virkelighet;
      bli skapt
      • kafeen så dagens lys på 70-tallet
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    være tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside

så vidt 2

adverb

Betydning og bruk

med lite slingringsmonn;
akkurat, nett
Eksempel
  • han greide det så vidt;
  • hun slapp så vidt unna
Artikkelside

midt i blinken

Betydning og bruk

akkurat det en ønsker;
helt rett;
Se: blink
Eksempel
  • gaven var midt i blinken
Artikkelside

i øyeblikket

Betydning og bruk

akkurat nå;
Eksempel
  • i øyeblikket er det ingen krise i industrien
Artikkelside

råke 4

verb

Opphav

av lavtysk raken ‘nå, ramme’

Betydning og bruk

  1. komme borti;
    nå målet;
    Eksempel
    • eleven råkte vinduet med snøballen
  2. utsette for skadelig eller ubehagelig påvirkning
    Eksempel
    • hun ble råket av sorg
  3. Eksempel
    • vi råkte kjenninger

Faste uttrykk

  • råke på
    støte på;
    komme over
    • jeg råkte på dem i byen
  • råke til
    slumpe til
    • jeg råkte til å finne akkurat det jeg lette etter
  • råke ut for
    komme ut for
    • han har råkt ut for en ulykke
Artikkelside

øyeblikk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør øye (1 og blikk (1

Betydning og bruk

  1. svært kort stund
    Eksempel
    • det varte bare et øyeblikk;
    • vent et øyeblikk!
  2. bestemt tidspunkt;
    stund
    Eksempel
    • nyte øyeblikket;
    • et historisk øyeblikk

Faste uttrykk

  • for øyeblikket
    på det nåværende tidspunktet;
    nå
    • for øyeblikket ser alt bra ut
  • hvert øyeblikk
    når som helst
    • politiet kan dukke opp hvert øyeblikk
  • i neste øyeblikk
    like etter
    • han nektet først for så i neste øyeblikk å innrømme feilen
  • i samme øyeblikk
    samtidig
  • i siste øyeblikk
    i siste liten
  • i øyeblikket
    akkurat nå
    • i øyeblikket er det ingen krise i industrien
  • på et øyeblikk
    i løpet av svært kort tid
    • hodepinen var over på et øyeblikk
  • på øyeblikket
    med én gang
    • de ble sendt ut av landet på øyeblikket
Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe
Artikkelside

leve 2

verb

Opphav

norrønt lifa

Betydning og bruk

  1. ha liv;
    være til;
    jamfør levende (1)
    Eksempel
    • leve lenge;
    • visse insekter lever bare én sommer;
    • hun levde for hundre år siden
  2. livnære seg;
    livberge seg
    Eksempel
    • ikke ha noe å leve av;
    • jeg må leve på diett;
    • de lever på trygd;
    • de levde for under 100 kroner dagen
  3. være i en viss tilstand eller på et visst sted;
    ha det på en viss måte;
    Eksempel
    • jeg kan leve lenge på den gode opplevelsen;
    • leve lykkelig;
    • de lever i utlandet nå;
    • vi har levd i overflod
  4. stelle seg;
    oppføre seg
    Eksempel
    • de lever farlig;
    • arbeidstakerne må leve opp til visse krav
  5. være aktuell;
    bli stående;
    Eksempel
    • Ibsens dramaer vil fortsette å leve;
    • minnet om ham vil leve videre
  6. brukt i hilsener
    Eksempel
    • lev vel!
  7. brukt i ønske eller utrop
    Eksempel
    • leve kongen!
    • kongen leve!

Faste uttrykk

  • den som lever, får se
    den som lever lenge nok, vil få vite hvordan det går;
    det vil framtiden vise
  • leve av/på luft og kjærlighet
    leve uten materielle goder
    • dere kan ikke leve kun på luft og kjærlighet;
    • studentene levde av luft og kjærlighet
  • leve for noe/noen
    ofre seg for noe eller noen
    • hun lever for jobben;
    • sykepleierne levde for pasientene
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • leve i håpet
    trøste seg med at det vil bli bra i framtiden
  • leve livet
    nyte livet
    • de lever livet i Spania
  • leve med
    finne seg i;
    tåle
    • du må bare leve med at jeg er rotete
  • leve med i
    engasjere seg i
  • leve opp
    nå voksen alder
  • leve på noen
    la noen andre forsørge seg
    • han har levd på moren de siste årene
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha et stort forbruk
  • leve sammen
    bo sammen (og ha seksuelt samliv)
    • de har levd sammen i mange år
  • leve ut
    få utløp for, for eksempel et behov;
    realisere
    • leve ut aggresjonen sin;
    • leve ut kjønnsidentiteten sin
  • lære så lenge en lever
    stadig lære noe nytt i livet;
    aldri bli utlært
Artikkelside

jevn, jamn

adjektiv

Opphav

norrønt jafn

Betydning og bruk

  1. uten humper og søkk;
    slett, flat, plan
    Eksempel
    • en jevn overflate;
    • en jevn kant;
    • veien er jevn og fin
  2. likt fordelt eller like tykk overalt
    Eksempel
    • legge på et jevnt lag med sand;
    • en jevn strek
    • brukt som adverb
      • fordele noe jevnt utover
  3. med ensartet konsistens eller struktur
    Eksempel
    • visp sammen til en jevn saus
  4. uten avbrudd og uten merkbar endring i intensitet;
    vedvarende, uavbrutt;
    regelmessig
    Eksempel
    • holde jevn fart;
    • en jevn utvikling;
    • det regnet jevnt og smått;
    • motoren surret jevnt og fint;
    • det jevne slitet gav resultater;
    • ha jevnt humør;
    • komme igjen med jevne mellomrom
  5. like ens;
    like god, stor, sterk eller lignende
    Eksempel
    • de to konkurrentene var helt jevne;
    • det er jevnere i eliteserien i år
  6. allmenn, vanlig;
    middels;
    Eksempel
    • de var jevne folk;
    • leve i jevne kår
  7. brukt som adverb: akkurat (1)
    Eksempel
    • det blir 100 kr jevnt

Faste uttrykk

  • den jevne mann og kvinne
    vanlige folk;
    folk flest
  • jamt og samt
    støtt og stadig
  • jamt slutt
    helt slutt
  • jevne tall
    tall som kan deles på to uten brøk;
    partall
  • jevnt og trutt
    uten avbrudd;
    stadig, konstant
    • det har gått jevnt og trutt nedover med salget
  • jevnt over
    stort sett, til vanlig;
    gjennomsnittlig
    • kiloprisen ligger jevnt over på 40 kroner
  • på det jevne
    av vanlig, ordinær eller middelmådig type
    • det ble en kamp på det jevne
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

akkurat

adverb

Opphav

av latin accurare ‘syte for’

Tyding og bruk

  1. verken meir eller mindre enn;
    Døme
    • akkurat no;
    • akkurat på minuttet;
    • det er akkurat 20 mil dit;
    • ha akkurat nok pengar;
    • eg gjer akkurat som eg vil;
    • det var ikkje akkurat det eg meinte
    • brukt for å uttrykkje semje
      • akkurat, slik er det!
  2. om tid: for ein augeblink sidan;
    Døme
    • ho kom akkurat inn døra;
    • flyet har akkurat landa
Artikkelside

så vidt 2, so vidt 2

adverb

Opphav

av vid (2

Tyding og bruk

med liten slingringsmon;
akkurat, nett
Døme
  • ho greidde det så vidt;
  • vi slapp så vidt unna
Artikkelside

råke 3

råka

verb

Opphav

av lågtysk raken ‘nå, ramme’

Tyding og bruk

  1. kome borti;
    nå målet;
    jamfør råkande
    Døme
    • skotet råka henne i aksla
  2. utsetje for skaldeleg eller lei påverknad;
    Døme
    • ho vart råka av alvorleg sjukdom
  3. Døme
    • vi råka kjenningar

Faste uttrykk

  • råke på
    støyte på;
    kome over
    • eg råka på naboen på butikken
  • råke til
    slumpe til
    • eg råka til å finne akkurat det eg leitte etter
  • råke ut for
    kome ut for
    • dei har råka ut for eit uhell
Artikkelside

jamn

adjektiv

Opphav

norrønt jafn

Tyding og bruk

  1. utan humpar og søkk;
    slett, flat
    Døme
    • ei jamn overflate;
    • ein jamn kant;
    • vegen er jamn og fin
  2. likt fordelt eller like tjukk overalt
    Døme
    • leggje på eit jamt lag med sand;
    • ein jamn tråd
    • brukt som adverb
      • så kornet jamt
  3. med einsarta konsistens eller struktur
    Døme
    • bland ingrediensane saman til ein jamn masse
  4. utan avbrot og utan merkande endring i intensitet;
    vedvarande, ubroten;
    regelviss
    Døme
    • jamn vind;
    • halde jamn fart;
    • regne jamt;
    • det jamne slitet;
    • ei jamn utvikling;
    • med jamne mellomrom
  5. like eins;
    like stor, sterk, gjæv eller liknande
    Døme
    • dei er jamne i styrke;
    • dei to konkurrentane var heilt jamne
  6. allmenn, vanleg;
    middels;
    Døme
    • den jamne levemåten;
    • det var jamne folk;
    • dei kom frå jamne kår
  7. brukt som adverb: akkurat (1)
    Døme
    • det blir 500 kr jamt
  8. brukt som adverb: ofte, alltid
    Døme
    • jamt er det slik

Faste uttrykk

  • den jamne mann og kvinne
    vanlege folk;
    folk flest
  • jamne tal
    tal som kan delast på to utan brøk;
    partal
  • jamt og samt
    støtt og stadig
  • jamt og trutt
    utan avbrot;
    stadig, konstant
    • utgiftene stig jamt og trutt
  • jamt over
    stort sett, til vanleg;
    gjennomsnittleg
    • dei brukte jamt over 200 kroner til mat om dagen
  • jamt slutt
    heilt slutt
  • på det jamne
    av vanleg, ordinært eller middels slag
    • resultata låg på det jamne
Artikkelside

forlate

forlata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk ‘la fare, fjerne seg frå’; av for- (2

Tyding og bruk

  1. fare bort frå;
    slutte med (å følgje)
    Døme
    • forlate bygda;
    • kome tilbake til huset akkurat slik ein forlét det;
    • ikkje forlat meg!
    • forlate planen;
    • forlate det politiske synet sitt
  2. i eldre bibelspråk: tilgje, orsake
    Døme
    • forlat oss vår skuld!

Faste uttrykk

  • forlate seg på
    vere viss på;
    lite på
    • det kan du forlate deg på at eg skal!
Artikkelside

eksakt

adjektiv

Opphav

av latin exigere ‘drive ut, fullføre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje ei eksakt skildring;
    • avtale eit eksakt tidspunkt;
    • dei ville ikkje gå ut med dei eksakte tala
  2. brukt som adverb: akkurat (1), nøyaktig
    Døme
    • det er vanskeleg å seie eksakt kor grensa går;
    • det er vanskeleg å svare eksakt

Faste uttrykk

  • eksakte vitskapar
    vitskapar som byggjer på nøyaktige verdiar og kan granskast matematisk, som matematikk, mekanikk, fysikk, kjemi og informatikk
Artikkelside

drive 3

driva

verb

Opphav

norrønt drífa

Tyding og bruk

  1. hamre eller trykkje på plass;
    Døme
    • drive inn ein spikar;
    • drive ned ein påle
  2. bli ført av stad av vind, straum eller liknande;
    Døme
    • båten dreiv mot land;
    • skodda driv inn frå havet;
    • isflaka dreiv inn i fjorden;
    • snøen dreiv inn gjennom vindauget
    • brukt som adjektiv
      • ei drivande mine;
      • dei såg ein pingvin på eit drivande isflak
  3. halde i gang ei verksemd eller liknande;
    vere leiar for;
    jamfør drift (1)
    Døme
    • drive gardsbruk;
    • ho som dreiv etterforskinga av drapet;
    • dei dreiv sitt eige firma
  4. gjere jamleg;
    halde på med;
    utføre
    Døme
    • drive forsking ved klinikken;
    • bestefaren min dreiv som smed
  5. få til å flytte seg vekk;
    Døme
    • drive dyra til fjells;
    • mange tusen personar vart drivne på flukt;
    • dei prøvde å drive soldatane ut frå området;
    • drive tilbake ein påstand
  6. vere drivkraft for;
    få til å skje
    Døme
    • vatnet driv turbinen;
    • dei som dreiv fram revolusjonen;
    • det var kjærleiken til faget som dreiv dei
    • brukt som adjektiv
      • ho er den drivande krafta i arbeidet
  7. presse til sterk yting;
    bringe til eit visst stadium;
    Døme
    • drive arbeidsfolket for hardt;
    • dei dreiv oss til å gjere det;
    • ho dreiv gjennom lovframlegget;
    • drive prisane i vêret;
    • bli driven til vanvit;
    • vi dreiv spøken for langt
  8. gå rundt utan eit bestemt mål eller ærend;
    gå makeleg, slentre;
    Døme
    • drive att og fram;
    • gå og drive i gatene
  9. brukt for å uttrykkje at ei handling går føre seg akkurat no, eller at ho held eller heldt fram over eit lengre tidsrom;
    Døme
    • dei driv og legg ned butikkar overalt;
    • ho driv og skrapar is av ruta;
    • vi har drive og måla huset dei siste vekene

Faste uttrykk

  • drivande hundar
    hunderasar som er spesielt godt eigna til å spore opp og jage vilt;
    hundar som jaktar på vilt ved å forfølgje det
  • drive dank
    vere utan arbeid eller sysselsetjing;
    late seg;
    dovne seg
    • drive dank heile ferien;
    • eg vil ikkje bli gåande og drive dank heile livet
  • drive det langt
    nå langt innanfor eit felt eller i eit yrke
    • han kunne ha drive det langt i tennis;
    • dei siste åra har dei drive det langt i å utvikle teknologi for utnytting av vasskraft
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • drive det til som journalist;
    • eg burde ha drive det til noko større og gjort han stolt
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram blomstrar
  • drive med
    • vere sysselsett med;
      arbeide med
      • kva driv du med for tida?
      • drive med eksport
    • gjere jamleg eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • drive med handball;
      • drive med narkotika
    • halde på med;
      gjere;
      drive på med
  • drive på
    arbeide hardt;
    halde fram
    • dei dreiv på som aldri før;
    • han aksepterte ikkje avslaget og dreiv på
  • drive på med
    halde på med;
    gjere;
    drive med (3)
    • få drive på med det ein liker best
  • drive seg
    • presse seg sjølv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • det er ikkje sunt å drive seg sjølv så hardt
    • flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte frå bakken eller anna underlag
      • kvithaien driv seg gjennom vatnet ved å slå med den kraftige halen
  • drive til
    slå til
    • han dreiv til konkurrenten med fiskestonga
Artikkelside

just som

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer samtidig med noko anna;
    idet (1), akkurat da
    Døme
    • tanken dukka opp just som ho hadde vakna
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer samanlikning;
    som om, liksom
    Døme
    • han sprang så fort at det var just som han flaug
Artikkelside

fruktfat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. fat til å servere frukt på, fat med frukt
    Døme
    • eit bognande fruktfat gjer at elevane et meir frukt
  2. i overført tyding: noko eller nokon som ser freistande ut
    Døme
    • kolleksjonen er eit skikkeleg fruktfat av fargar og nyansar;
    • han er ikkje akkurat eit fruktfat
Artikkelside

fritidsproblem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

problem med kva ein skal bruke fritida til
Døme
  • som foreldre til fem små barn har dei ikkje akkurat fritidsproblem
Artikkelside
Side 1 av 4