Bokmålsordboka
urinvei, urinveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en urinveg | urinvegen | urinveger | urinvegene |
| en urinvei | urinveien | urinveier | urinveiene |
Betydning og bruk
særlig i flertall: fellesbetegnelse for urinorganene