Artikkelside

Bokmålsordboka

turvei, turveg

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en turvegturvegenturvegerturvegene
en turveiturveienturveierturveiene

Betydning og bruk

vei for turgåere, særlig ut fra by