Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
236 treff
Bokmålsordboka
91
oppslagsord
strømme
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
flyte
,
flomme
Eksempel
elva
strømmet
stritt
;
regnet
strømmet
ned
;
tårene
strømmet
;
strømme
over av begeistring
komme, dra tett i tett
Eksempel
folk
strømmet
ut av konsertsalen
;
bidragene
strømmer
inn
;
gamle minner
strømmet
på
lyde
(
1
I)
,
velle
Eksempel
det
strømmet
musikk ut gjennom vinduet
overføre og spille av lyd eller film løpende uten forutgående lagring
Artikkelside
stryk
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strykr
m
‘sterk vind’
Betydning og bruk
parti av elv med stri strøm
Eksempel
elva gikk i fosser og
stryk
det å stryke til eksamen
Eksempel
det var over 20 prosent
stryk
(til eksamen) i år
;
fire kandidater fikk
stryk
Artikkelside
stri
2
II
,
strid
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stríðr
Betydning og bruk
stiv
, strittende
Eksempel
ha stritt hår og skjegg
hard
,
sterk
Eksempel
vinden ble
striere
og
striere
;
elva gikk
stri
;
ølet fløt i
strie
strømmer
sta
,
stivsinnet
Eksempel
en
stri
og hard person
;
stå stritt på sitt
hard
,
slitsom
Eksempel
en
stri
tørn
;
ha det stritt
drøy
å forlange så mye er litt for stritt
Artikkelside
sno
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
snuse
Betydning og bruk
kaldt, bitende luftdrag
Eksempel
det var en isnende
sno
langsmed elva
Artikkelside
slynge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slyngja, sløngva
;
jamfør
slenge
(
1
I)
Betydning og bruk
sno
(
3
III
, 2)
,
vikle
Eksempel
elva
slynget
seg gjennom dalen
;
villvinen
slynget
seg oppover veggen
;
slynge
armene rundt en
kaste
(
2
II
, 1)
,
slenge
(
2
II)
Eksempel
den (steinen)
slynget
han ut og traff filisteren i pannen
–
1. Sam 17,49
;
slynge
honning
–
ta ut honning med honningslynge
;
slynge
ut en anklage
Artikkelside
slenger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
individ
eller
gjenstand som opptrer enslig og tilfeldig
Eksempel
det er lite fisk her i elva, men det går da en og annen
slenger
Artikkelside
slam
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
bunnfall
,
grums
Eksempel
elva fører mengder av
slam
med seg
avfallsstoff ved forbrenning og andre tekniske prosesser
Eksempel
krutt
slam
Artikkelside
skumme
verb
Vis bøyning
Opphav
av
skum
(
1
I)
Betydning og bruk
danne skum, fråde
Eksempel
skumme
av raseri
;
såpe
skummer
lett i mykt vann
;
ølet
skummet
i glassene
;
elva
skummet
gjennom gjelet
som
adverb
i
presens partisipp
:
hesten var
skummende
svett
fjerne skum
eller
øvre lag
Eksempel
skumme
melk
–
ta fløten av
skumlese
Faste uttrykk
skumme fløten av
også: sko seg på, få det beste av (noe)
skumme inn
sope inn
Artikkelside
sjoge
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
suse
,
bruse
Eksempel
elva
sjoget
nede i dalen
Artikkelside
side
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
høyre
eller
venstre del av menneske-
eller
dyrekropp
Eksempel
legge seg på
siden
;
sette hendene i
siden
ytterflate
Eksempel
skips
side
, ås
side
, fjell
side
;
bilen veltet over på
siden
;
fram
side
, bak
side
;
sidene
i en bok
;
komme opp på
siden
av noe
–
på høyde med
ytterlinje
sidene
i en trekant
del av rom, område
eller
tidsrom
Eksempel
sitte på høyre
side
i kirken
;
gå på venstre
side
av veien
;
på begge
sider
av elva
;
på (den) andre
siden
av fjorden
;
på denne
siden
av nyttår
egenskap
,
område
,
del
Eksempel
ha sine gode, dårlige
sider
;
matematikk var ikke min sterke
side
;
den økonomiske
side
av saken
;
to
sider
av samme sak
;
treffe ved
siden
av blinken
–
utenfor
kant, retning, til venstre
eller
høyre
Eksempel
jeg hadde ikke ventet dette fra den
siden
;
svinge, gå, se til
siden
;
dra teppet til
side
–
bort, vekk
parti (for
eller
imot)
Eksempel
få tilslutning fra alle
sider
;
ha noen på sin
side
;
han på sin
side
ville ikke gjøre noe
;
delta i krigen på fransk
side
Faste uttrykk
legge, stikke til side
gjemme, spare
på siden av saken
utenfor det egentlige saksområdet
sette noen til side
overse, forbigå
side om side
på høyde med hverandre
stå ved ens side
være solidarisk med, hjelpe (noen)
være på den sikre siden
ha gardert seg
Artikkelside
Nynorskordboka
145
oppslagsord
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(4)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
miste forstanden
;
bli galen
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gi full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå over
ta slutt, gje seg
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå under
søkke; øydeleggjast
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
krepere, miste livet
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gi lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
hitanfor
,
hitafor
preposisjon
Tyding og bruk
på denne sida av
Døme
hitanfor
fjorden
;
hitanfor
elva
brukt som
adverb
dei står
hitanfor
Artikkelside
gøyve
2
II
gøyva
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gyve
Tyding og bruk
gyve
;
støve
;
gøyse, velle opp, koke over
Døme
røyken gøyver
;
gryta gøyver over
;
elva gøyver over
Artikkelside
grein
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grein
;
samanheng
med
grine
Tyding og bruk
del av eit tre som veks ut frå stamma
;
grov kvist
Døme
bjørka har svære greiner
noko som liknar på ei
grein
(
2
II
, 1)
;
noko som greinar seg ut
Døme
greinene på hornet
;
ei grein av elva
ei av fleire nedstigande linjer i ei slekt
;
jamfør
slektsgrein
Døme
den greina som bur i grannebygda
undergruppe eller område innanfor vitskap, sport, språk eller liknande
Døme
ei grein av kunsten
som etterledd i ord som
idrettsgrein
våpengrein
Faste uttrykk
på den grøne greina
i ein god økonomisk situasjon
sage av den greina ein sit på
sjølv valde at det går gale med ein
Artikkelside
grave
2
II
grava
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
grafa
Tyding og bruk
lage fordjuping i jorda
;
hakke, spa, bryte opp
Døme
grave i jorda med spade
;
han grev i jorda med hendene
;
dei grov ei grøft
;
det vart grave kjellar
;
grisen er fæl til å rote og grave
få tak i ved å
grave
(
2
II
, 1)
Døme
grave gull
gravere
Døme
grave inn namn i ringen
leite, undersøkje, få fram
Døme
grave og spørje
;
grave i sakene til andre
;
grave seg i nasen
verkje, gnage, nage (psykisk)
Døme
det er noko som grev han
skrike
(
2
II)
Døme
kråka grev
lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
Døme
grave laks, makrell og sild
brukt som adjektiv
graven laks med sennepssaus
Faste uttrykk
den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
grave fram
bruke spade for å få fram noko
grave fram ein stein
finne ved å undersøkje nøye
grave fram nye moment i saka
grave i hop
sanke saman
dei grov i hop pengar
grave ned
lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
grave ned kablar
grave opp
fjerne jord og ta opp det ein finn
grave opp poteter
trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
potetopptakaren grev opp jorda
grave seg ned
lage eit holrom som ein kan søkje ly i
grave seg ned i snøen
i overført tyding: bli svært oppteken av
grave seg ned i stoffet
grave si eiga grav
sjølv vere årsak til at ein mislykkast
grave til seg
kare til seg
her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
grave ut
få fram frå jord eller anna som dekkjer
Osebergskipet vart grave ut i 1904
lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
grave ut tomta
;
elva grev ut jorda
Artikkelside
greine
1
I
greina
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
greine seg
dele seg i greiner eller sidelinjer
her greinar elva seg ut
Artikkelside
guffe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fråstøytande (seig)
masse
(1)
Døme
det renn ei brun guffe ned i elva
Artikkelside
gufse
gufsa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
blåse (kaldt)
Døme
det gufsar frå elva
kome støytvis
Døme
røyken gufsar
Artikkelside
fryse
2
II
frysa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
frjósa
Tyding og bruk
bli til is, bli dekt av is, stivne av frost
;
bli frostskadd, lage tele
Døme
vatnet fraus til is
;
elva har frose att
;
vassrøyra kan fryse sund
få til å
fryse
(
2
II
, 1)
;
kjøle ned noko til temperatur under
frysepunktet
til konservering
;
djupfryse
Døme
fryse ned fisken
i
overført tyding
: stoppe noko, halde i ei uendra stode
;
leggje på is
Døme
fryse fast prisane
;
fryse kapitalen
;
fryse avtala inntil vidare
bli plaga av kulde, vere
frosen
(2)
Døme
fryse på føtene
;
hutre og fryse
;
fryse seg i hel
;
fryse fingrane blå
i
overført tyding
: skjelve som av kulde,
grøsse
Døme
eg frys når eg tenkjer på det
Faste uttrykk
fryse biletet
om film: stogge, setje på pause
fryse biletet og analysere omgjevnadene
fryse fast
låse seg fast, ikkje vere til å endre;
jamfør
fastfrosen
hjula fraus fast i bakken
;
skriket fraus fast i halsen
fryse inne
verte omringa av is,
særleg
om båt
fryse på
gå mot frost (ute)
;
bli tele
eller
rim (på bakken)
fryse til
bli heilt dekt med is
eller
bli stiv som is
vatnet fraus til
i
overført tyding
: bli heilt urørleg
han fraus til da dei ropte på han
fryse ut
vere kjølig og avvisande mot nokon
dei fraus henne fullstendig ut
når helvete frys til is
aldri
eller
med svært lite sannsyn
dei reiser nok ikkje heim før helvete frys til is
Artikkelside
demerarasukker
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter namnet på elva
Demerara
i Guyana
Tyding og bruk
lysebrunt
røyrsukker
i
krystallinske
korn
Døme
prøv demerarasukker på grauten!
eg brukte demerarasukker i deigen
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100