Bokmålsordboka
sjoge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjoge | sjoger | sjoga | har sjoga | sjog! |
| sjoget | har sjoget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sjoga + substantiv | sjoga + substantiv | den/det sjoga + substantiv | sjoga + substantiv | sjogende |
| sjoget + substantiv | sjoget + substantiv | den/det sjogede + substantiv | sjogede + substantiv | |
| den/det sjogete + substantiv | sjogete + substantiv | |||
Opphav
lydordBetydning og bruk
gi en susende lyd;
suse, bruse
Eksempel
- elva sjoget nede i dalen