Bokmålsordboka
skumme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skumme | skummer | skumma | har skumma | skum! |
| skummet | har skummet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skumma + substantiv | skumma + substantiv | den/det skumma + substantiv | skumma + substantiv | skummende |
| skummet + substantiv | skummet + substantiv | den/det skummede + substantiv | skummede + substantiv | |
| den/det skummete + substantiv | skummete + substantiv | |||
Opphav
av skum (1Betydning og bruk
- danne skum, fråde
Eksempel
- skumme av raseri;
- såpe skummer lett i mykt vann;
- ølet skummet i glassene;
- elva skummet gjennom gjelet
- som adverb i presens partisipp:
- hesten var skummende svett
- fjerne skum eller øvre lag
Eksempel
- skumme melk – ta fløten av
Faste uttrykk
- skumme fløten avogså: sko seg på, få det beste av (noe)
- skumme innsope inn