Bokmålsordboka
flomme, flømme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flomme | flommer | flomma | har flomma | flom! |
| flommet | har flommet | |||
| å flømme | flømmer | flømmet | har flømmet | fløm! |
| å flomme | flommer | flommet | har flommet | flom! |
| å flømme | flømmer | flømmet | har flømmet | fløm! |
| flømte | har flømt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| flomma + substantiv | flomma + substantiv | den/det flomma + substantiv | flomma + substantiv | flommende |
| flommet + substantiv | flommet + substantiv | den/det flommede + substantiv | flommede + substantiv | |
| flømmet + substantiv | flømmet + substantiv | den/det flømmede + substantiv | flømmede + substantiv | flømmende |
| flommet + substantiv | flommet + substantiv | den/det flommete + substantiv | flommete + substantiv | flommende |
| flømmet + substantiv | flømmet + substantiv | den/det flømmete + substantiv | flømmete + substantiv | flømmende |
| flømt + substantiv | flømt + substantiv | den/det flømte + substantiv | flømte + substantiv | |
Opphav
av flomBetydning og bruk
- ha stor vannføring;lage flom (1)
- i overført betydning: strømme, velle;renne rikelig
Eksempel
- tonene flommer ut fra radioen;
- søknadene flommet inn;
- tårene flommer nedover kinnene;
- nye ideer som flommer over landet
- brukt som adjektiv
- flommende sollys
Faste uttrykk
- flomme overvære så full at væske renner over kanten på beholder, elv eller lignende;
være eller bli oversvømt- begeret flommer over;
- veiene flommer over