Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
127 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

tann

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Betydning og bruk

  1. bite- og tyggeredskap som er dannet av hardt hudvev festet (til kjevene) i munnen på virveldyr
    Eksempel
    • trekke, slå ut, felle en tann;
    • hakke tenner av kulde, redsel
  2. (tannlignende) framspring på tannhjul, tannstang eller på eggen til et skjæreverktøy
    Eksempel
    • tennene på en sag

Faste uttrykk

  • føle noen på tennene
    (egentlig om hester for å fastslå alderen) undersøke, kartlegge en annen parts styrke, hensikter eller lignende
  • rustet til tennene
    (egentlig om tungt væpnet kriger) være svært godt rustet
  • tidens tann
    tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft; forvitring
  • vise tenner
    vise at en er sint; ta igjen
Artikkelside

plombere

verb

Betydning og bruk

  1. forsyne med plombe (1)
    Eksempel
    • tollvesenet plomberte forsendelsen
  2. tette hulrom
    Eksempel
    • plombere rør
  3. eldre betegnelse for å legge fylling i tann
Artikkelside

plombe

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin plumbum ‘bly’

Betydning og bruk

  1. plate av bly, sink, stål eller lakk brukt som forsegling (2)
  2. eldre betegnelse for fylling i tann
Artikkelside

ortodonti

substantiv hankjønn

Opphav

sisteleddet av gresk odous ‘tann’

Betydning og bruk

Artikkelside

odontolog

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av odous (genitiv odontos) ‘tann’, jamfør -log

Betydning og bruk

person som er utdannet i eller studerer odontologi;
Artikkelside

for 5

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør fore (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stå for tur;
    • ha for hånden;
    • holde for nese;
    • ligge for døden;
    • for bordenden;
    • bind for øynene;
    • møte for retten;
    • suse for ørene;
    • det svartnet for øynene
    • brukt som adverb:
      • se seg for;
      • ta seg for
  2. med utgangspunkt i, i forhold til
    Eksempel
    • øst for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til venstre for bokhylla
  3. til støtte, gagn for
    Eksempel
    • stemme for noe;
    • streve for noe;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • for eller imot EU;
    • leve og ånde for naturvern;
    • kan du vaske den for meg?
    • jeg har ryddet for deg
  4. med hensyn til, når det gjelder
    Eksempel
    • godt for helsa;
    • mat for mons;
    • det er noe for oss;
    • bilen gikk tom for bensin;
    • med fare for livet;
    • hurra for 17. mai!
    • ord for dagen;
    • passe seg for ulven;
    • dette ble vanskelig for meg;
    • det gjelder for alle
  5. med formål om
    Eksempel
    • legge seg for å hvile;
    • dra hjem for å spise;
    • delta for å vinne;
    • dra til hytta for å stå på ski;
    • gå på skolen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringe for å spørre om råd;
    • for sikkerhets skyld
  6. på grunn av
    Eksempel
    • være kjent for musikken sin;
    • bli straffet for noe;
    • bli lei seg for noe;
    • for din skyld;
    • hva gråter du for?
  7. som er beregnet på, tiltenkt
    Eksempel
    • filosofi for viderekomne;
    • politikk for folk flest;
    • mat for vanlige folk;
    • løsninger for en annen tid
  8. sett ut fra, i relasjon til;
    med tanke på
    Eksempel
    • være klok for alderen;
    • det er varmt for årstiden
  9. ved tildeling av egenskap eller identitet;
    Eksempel
    • ta for god fisk;
    • gi seg ut for;
    • ha for vane;
    • si for spøk;
    • for eksempel;
    • nå mener jeg det for alvor
  10. i uttrykk for måte eller redskap
    Eksempel
    • falle for sverd;
    • gå for full maskin;
    • sove for åpent vindu;
    • sydd for hånd
  11. i uttrykk for tid
    Eksempel
    • nå for tiden;
    • han er ansatt for to år;
    • for fire år siden;
    • venner for livet
  12. i uttrykk rekkefølge:
    Eksempel
    • for det første;
    • for fjerde gang;
    • ord for ord;
    • skritt for skritt
  13. i uttrykk for pris, vederlag;
    Eksempel
    • få 100 kr for umaken;
    • ikke for noen pris;
    • det var billig for en genser;
    • ikke for alt i verden
  14. mest i faste uttrykk: i stedet for
    Eksempel
    • steiner for brød;
    • få syn for sagn;
    • øye for øye, tann for tann;
    • én gang for alle;
    • la nåde gå for rett;
    • rette baker for smed
  15. i utrop:
    Eksempel
    • for et vær!
    • for en fin sang!
    • nå kommer du her, for pokker!
    • for svarte svingende!
  16. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Eksempel
    • kjøpe for mye mat;
    • nå går det for vidt;
    • holde seg for god til;
    • det er for dumt!
    • sove for lenge;
    • nå er det for seint;
    • det blir for langt å sykle

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, selv om
    • jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
  • for det
Artikkelside

ise

verb

Opphav

norrønt ísa

Betydning og bruk

  1. bli dekket med is
    Eksempel
    • båten var iset over det hele;
    • skiene iset
  2. legge ned i is
    Eksempel
    • fisken blir iset i kasser
  3. framkalle iskald fornemmelse;
    jamfør isne
    Eksempel
    • vinden iste gjennom oss;
    • redselen iste gjennom henne;
    • det iser i en tann

Faste uttrykk

  • ise av
    fjerne is
    • ise av kjøleskapet
  • ise ned
    bli tynget ned av is
Artikkelside

mastodont

substantiv hankjønn

Opphav

nydanning av gresk mastos ‘kvinnebryst’ og odus, genitiv odontos, ‘tann’; på grunn av noen brystlignende utvekster på kinntennene til dyret

Betydning og bruk

  1. utdødd snabeldyr av slekta Mastodon
  2. i overført betydning: kjempe (1, 1), koloss (2)
    Eksempel
    • en mastodont av et byggverk
Artikkelside

hultann, holtann

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hul (1) tann;
tann med hull i
Artikkelside

hull 1, høl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hol; av hul

Betydning og bruk

  1. åpning gjennom noe
    Eksempel
    • krype gjennom et hull i gjerdet;
    • slå et hull i muren;
    • slite hull på strømpene;
    • rive hull i buksebaken;
    • ha hull i ørene;
    • spenne inn beltet et hull
  2. Eksempel
    • ha store hull i kunnskapene
  3. Eksempel
    • veien var full av hull;
    • grave et dypt hull i jorda;
    • ha hull i en tann
  4. celle (1) til å sperre noen inne i;
    Eksempel
    • putte noen i hullet
  5. lite, mørkt værelse;
    utrivelig sted
    Eksempel
    • et avsidesliggende hull;
    • industristedet var et ordentlig hull;
    • hybelen var et trangt hull

Faste uttrykk

  • få hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp;
    få has på
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • stikke hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp
    • stikke hull på byllen
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at verken stråler eller materiale kan forlate det igjen
  • ta hull på
    • åpne og begynne å bruke av
      • skal vi ta hull på vinflaska?
    • nevne (noe som er vondt og vanskelig)
Artikkelside

Nynorskordboka 68 oppslagsord

tann

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Tyding og bruk

  1. hard bite- og tyggjereiskap (festa til kjevane) i munnen
    Døme
    • trekkje, slå ut ei tann;
    • felle, hakke tenner;
    • kunstige tenner
  2. tagg, framspring i bladkant, på tannhjul, på tannstong eller på eggen på skjereverktøy

Faste uttrykk

  • føle nokon på tennene
    utfordre, prøve nokon
  • rusta til tennene
    fullt utstyrt (med våpen)
  • vise tenner
    ta att, syne sinne
Artikkelside

tanne

tanna

verb

Opphav

norrønt tanna

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tanne på ei gulrot
  2. Døme
    • dei stod og tanna om dette utan å gje seg
Artikkelside

plombe

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin plumbum ‘bly’

Tyding og bruk

  1. plate av bly, sink, stål eller lakk brukt som forsegling (2)
  2. (eldre) nemning for fylling i tann
Artikkelside

plombere

plombera

verb

Tyding og bruk

  1. forsyne med plombe (1)
    Døme
    • plomberte jernbanevogner
  2. tette holrom
    Døme
    • plombere røyr
  3. (eldre) nemning for å leggje fylling i tann
Artikkelside

ortodonti

substantiv hankjønn

Opphav

sisteleddet av gresk odous ‘tann’

Tyding og bruk

Artikkelside

odontolog

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av odous (genitiv odontos) ‘tann’, jamfør -log

Tyding og bruk

person som er utdanna i eller studerer odontologi;
Artikkelside

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside

mastodont

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av gresk mastos ‘bryst’ og odus, genitiv odontos, ‘tann’; på grunn av nokre brystliknande utvekstar på kinntennene til dyret

Tyding og bruk

  1. utdøydd snabeldyr av slekta Mastodon
  2. i overført tyding: kjempe (1, 1), koloss (2)
    Døme
    • ein mastodont av eit byggverk
Artikkelside

tagg 1, tagge 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mellomsvensk tagger

Tyding og bruk

  1. kvass ende, pigg, spiss
    Døme
    • telje taggar på frimerke;
    • ein busk med taggar;
    • gevir med ti taggar
  2. tann (2), spiss klo på reiskap
    Døme
    • taggane på skjeret er rusta
  3. kvass, strid person
Artikkelside

holtann

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tann med hol i
Artikkelside
Side 1 av 7