Bokmålsordboka
odontolog
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en odontolog | odontologen | odontologer | odontologene |
Opphav
fra gresk , av odous (genitiv odontos) ‘tann’, jamfør -logBetydning og bruk
person som er utdannet i eller studerer odontologi;