Bokmålsordboka
tannlege
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tannlege | tannlegen | tannleger | tannlegene |
Betydning og bruk
person med odontologisk utdanning som har til yrke å arbeide med tann- og munnsykdommer