Nynorskordboka
tannlækjar, tannlege
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tannlækjar | tannlækjaren | tannlækjarar | tannlækjarane |
| ein tannlege | tannlegen | tannlegar | tannlegane |
Tyding og bruk
vitskapleg utdanna person som har til yrke å ordne tann- og kjeveskadar og tann- og kjevesjukdomar