Bokmålsordboka
hultann, holtann
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en holtann | holtannen | holtenner | holtennene |
| en hultann | hultannen | hultenner | hultennene | |
| hunkjønn | ei/en holtann | holtanna | holtenner | holtennene |
| ei/en hultann | hultanna | hultenner | hultennene | |
Betydning og bruk
hul (1) tann;
tann med hull i