Nynorskordboka
tannregulering
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei tannregulering | tannreguleringa | tannreguleringar | tannreguleringane |
Tyding og bruk
- det å regulere eller rette tannstillinga eller feil ved kjevane
Døme
- ho treng tannregulering
- stativ av metalltråd eller liknande som blir montert på tennene for å endre tannstillinga eller rette feil ved kjevane
Døme
- ein tenåring med tannregulering