Nynorskordboka
tannregulering
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei tannregulering | tannreguleringa | tannreguleringar | tannreguleringane |
Tyding og bruk
- det å regulere, rette tannstillinga
Døme
- ho treng tannregulering
- stativ av metalltråd eller liknande som skal rette tannstillinga
Døme
- ho går med tannregulering