Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 100 oppslagsord

usett

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke har blitt sett, oppdaget eller undersøkt

Eksempel

en tidligere usett planet;
landskapet var usett fram til det ble oppdaget på nittitallet

brukt som adverb:
- kjøpe hus usett;
- ta seg usett forbi noen

Artikkelside

snakke

verb

Opphav

av lavtysk snacken, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

prate, samtale;
jamfør snakkes
Eksempel
- snakke med hverandre;
- vi snakket sammen på telefon;
- jeg snakker på vegne av flere;
- snakke om andre ting;
- det er ikke noe å snakke om;
- vi har aldri snakket om det
skravle
Eksempel
- snakke i ett kjør;
- snakke seg fra noe;
- han snakker i vei om hobbyen sin
bruke sin taleevne
Eksempel
- barnet kunne ikke snakke ennå;
- snakke rent;
- snakke russisk;
- snakk høyere!
drøfte
Eksempel
- snakke forretninger
sladre
Eksempel
- de snakket om henne over hele byen
brukt i utrop om noe storartet
Eksempel
- snakk om flaks!
- du snakker om flott forestilling!

Faste uttrykk

snakke bort
bagatellisere (en sak eller et emne)
ikke snakk bort det barnet sier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
ordlegge seg for saken sin
hun snakket godt for seg
snakke forbi hverandre
ikke forstå hverandre i en samtale
snakke frampå om
ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
snakke noen rundt
overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
rundsnakke
snakke noen til rette
snakke noen til fornuft;
irettesette
snakke over seg
tale i villelse
snakke til
1. henvende seg til
  politikeren snakker til hele landet
2. irettesette
  det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne
snakke ut
si noe som ligger en på hjertet
de snakket ut om det de hadde opplevd

Artikkelside

passe 4

verb

Opphav

av lavtysk passen up ‘gi akt på’; av fransk passer ‘la (tiden) gå’

Betydning og bruk

ha tilsyn med;

vokte på;

stelle

Eksempel

passe barn;
naboen passer huset i ferien;
de glemte å passe tiden;
pass dine egne saker!
jeg passet hunden sist torsdag

Faste uttrykk

passe kjeften
være forsiktig med hva en sier
passe opp
vente på noen som trolig kommer forbi
han ble passet opp av to som stod og ventet
passe på
ha tilsyn med;
vokte på
pass på at du ikke mister noe
passe seg for
ta seg i vare for
en må passe seg for hva en sier;
jeg passet meg for å provosere;
pass deg for ulven!
sette bukken til å passe havresekken
sette en person til å passe på eller gjøre noe som en må vente han eller hun vil dra fordel av

Artikkelside

lure 1

verb

Opphav

trolig fra lavtysk luren ‘lure på, bedra’

Betydning og bruk

vente på en anledning;
holde seg skjult og vokte på noe
Eksempel
- katten lurer på fuglene;
- det lurer farer hvor en går og står;
- vi visste ikke hva som lurte rundt hjørnet
spekulere eller gruble på
Eksempel
- hun lurte på hva han egentlig hadde ment med det han sa
tvile (1)
Eksempel
- nå begynner jeg snart å lure på om de kommer
bruke list;
smette (2, snike (1, 1)
Eksempel
- lure seg til å gjøre noe;
- de lurte seg unna alt arbeidet;
- vi lurte oss forbi vakten
narre, bedra (1), snyte (1, 2)
Eksempel
- han er lett å lure;
- vi lot oss lure til å tro at det var sant;
- du lurer ikke meg!

Artikkelside

vaktpost

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør post (

Betydning og bruk

sted der det holdes vakt
Eksempel
- ha en vaktpost ved brua
person som står vakt
Eksempel
- vaktposten marsjerte forbi

Artikkelside

vakt 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk, beslektet med våke

Betydning og bruk

det å våke eller vokte;
det å holde utkikk og gripe inn om nødvendig;
det å passe på;
det å verge (3 noe eller noen
Eksempel
- soldatene holdt vakt over ham;
- hun sitter på vakt ved inngangen;
- hunden stod på vakt mens de sov
tidsrom da det holdes vakt (1, 1);
vakttørn
Eksempel
- døgnet er delt i seks vakter;
- kan du ta siste vakt?
- jeg går på vakt klokka åtte;
- dr. Johnsen har vakt i kveld
- - frivakt
  - kveldsvakt
  - nattevakt
sted eller lokale der det holdes vakt
Eksempel
- melde seg i vakten
person som holder vakt;
vokter
Eksempel
- de prøvde å snike seg forbi vakten;
- de har satt ut vakter rundt hele bygget
- - badevakt
  - eksamensvakt
  - streikevakt

Faste uttrykk

på vakt mot
påpasselig (og mistenksom) mot
vi må være på vakt mot forsøk på svindel

Artikkelside

hus

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hús

Betydning og bruk

bygning (med tak og vegger) brukt til bo- eller tilholdssted for mennesker eller dyr, til å lagre noe i og lignende
Eksempel
- bygge hus;
- ha både hus og hytte;
- et toetasjes hus;
- sette opp nye hus på gården
- - hundehus
  - kulturhus
  - rekkehus
  - sykehus
  - uthus
  - våningshus
bosted, hjem (1, 1)
Eksempel
- i pressområder er det vanskelig å skaffe seg hus;
- husets folk;
- barna i huset;
- være herre i eget hus
personer som bor i et hus;
husstand, familie
Eksempel
- en venn av huset;
- vekke hele huset
kongelig eller adelig familie eller slekt
- - fyrstehus
  - kongehus
del av nasjonalforsamling i visse land
Eksempel
- representantenes hus
- - overhus
  - underhus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som fungerer som overbygning
- - dekkshus
  - førerhus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner større forretningstiltak
- - handelshus
  - motehus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en type beholder eller hylster
- - blekkhus
  - brillehus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som beskytter
- - frøhus
  - sneglehus
i spill: kombinasjon av tre kort av én tallverdi og to kort med annen verdi i kortspill;
kombinasjon av tre terninger med samme antall øyne og to terninger med samme antall øyne i yatzy

Faste uttrykk

fullt hus
1. sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
  spille for fullt hus
2. i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
3. beste mulige resultat
  hun skåret fullt hus
gå hus forbi
ikke bli lagt merke til, ikke bli oppfattet
navnet gikk meg hus forbi;
jentenes prestasjoner har gått hus forbi
gå mann av huse
gå ut alle som en (for å være med på noe)
holde åpent hus
ta imot gjester uten spesiell innbydelse
hus under hver busk
tilholdssted hvor som helst
i hus
under tak;
innendørs
få avlingen i hus;
vi kom i hus før været brøt løs
ikke til å være i hus med
umulig å bo sammen med
på huset
1. på arbeidsplassen;
  internt
  vi skal ta for oss forholdene her på huset
2. som blir betalt av en restaurant eller lignende
  vi håper vodkaen er på huset

Artikkelside

gå hus forbi

Betydning og bruk

ikke bli lagt merke til, ikke bli oppfattet;

Se: forbi, hus

Eksempel

navnet gikk meg hus forbi;
jentenes prestasjoner har gått hus forbi

Artikkelside

svisj 2

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt for å gjengi lyden av noe som farer fort gjennom lufta

Eksempel

svisj, sa det når bilene suste forbi

Artikkelside

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

styre kjøretøy, maskin eller lignende
Eksempel
- lære å kjøre bil;
- kjøre gravemaskin;
- kjøre hundespann;
- kjøre utfor veien;
- de kjører snøskuteren til hytta;
- skipperen kjørte båten langsomt inn i havna
frakte eller skysse med et kjøretøy
Eksempel
- kjøre tømmer;
- kan du kjøre meg hjem?
om kjøretøy: være i fart;
gå (6), trafikkere (1)
Eksempel
- bussen kjører hver dag
reise eller forflytte seg med et kjøretøy
Eksempel
- kjøre forbi;
- kjøre med toget;
- skal vi kjøre eller gå?
- vi kjørte ti mil den dagen
holde i gang;
drive (3, 4)
Eksempel
- smelteverket kjører tre skift;
- kjøre på for fullt
sette i gang;
gjennomføre
Eksempel
- kjøre en film;
- operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
- de kjører forestillingen annenhver uke
renne (3, 2), ake (2)
Eksempel
- kjøre slalåm;
- kjøre på rattkjelke
støte (1), stikke (2, 1)
Eksempel
- kjøre kniven i noe;
- kjøre noe fast
skubbe (1), kaste (2, 1)
Eksempel
- kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

kjøre hardt
1. presse en motor opp i høy ytelse
2. drive noen hardt;
  oppdra
kjøre i seg
sluke mat eller drikke
kjøre inn
1. ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
  jamfør innkjøring (3)
  kjøre inn den nye bilen
2. hente inn et forsprang;
  nå igjen
  hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
  kjøre inn igjen en forsinkelse
kjøre noe i grøfta
ødelegge noe;
vanstyre
de kjørte bedriften i grøfta
kjøre opp
1. gjøre vei kjørbar;
  brøyte
  de kjørte opp veien før påske
2. ta sertifikat
kjøre over
ta luven fra;
valse over/ned
kjøre seg fast
bli stående, ikke komme lenger;
komme opp i store vanskeligheter
komme ut å kjøre
komme ut i vansker

Artikkelside

Nynorskordboka 100 oppslagsord

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

prate, samtale;
jamfør snakkast
Døme
- snakke med kvarandre;
- vi har ikkje snakka saman på lenge;
- eg snakkar på vegner av fleire;
- det er ikkje noko å snakke om;
- vi snakkar om alvorlege hendingar;
- har du snakka med faren din i dag?
skravle
Døme
- snakke i eit køyr;
- snakke seg frå noko;
- ho snakka uavbrote om barndomen sin
bruke taleevna si
Døme
- barnet kunne ikkje snakka enno;
- snakke russisk;
- snakk høgare!
drøfte
Døme
- snakke forretningar
sladre
Døme
- dei snakkar om henne over heile byen
brukt i utrop om noko mektig
Døme
- snakk om flaks!
- du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

snakke bort
leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
ikkje snakk bort det barnet seier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
argumentere for saka si
seljarane er gode til å snakke for seg
snakke forbi kvarandre
ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
snakke frampå om
ymte om, byrje å snakke om, nemne
snakke nokon rundt
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
rundsnakke
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft;
irettesetje
snakke over seg
tale i ørska
snakke til
1. vende seg til
  politikaren snakkar til heile landet
2. irettesetje
  det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
snakke ut
seie noko som ligg ein på hjartet
dei snakka ut om det dei hadde opplevd

Artikkelside

passe 4

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen up ‘gje akt på’; av fransk passer ‘la (tida) gå’

Tyding og bruk

ha tilsyn med;

vakte på;

stelle

Døme

passe barn;
naboen passar katta i ferien;
dei gløymde å passe tida;
pass opp for glatte vegar;
smågutane passa båten så han ikkje dreiv i land

Faste uttrykk

passe kjeften
vere forsiktig med kva ein seier
passe opp
vente på nokon som truleg kjem forbi
ho vart passa opp av to menn
passe på
ha tilsyn med;
vakte på
pass på pengane dine!
passe seg for
ta seg i vare for
ho passa seg for å overdrive;
du må passe deg for å bli brent ute i sola;
pass deg for kvefsen!
setje bukken til å passe havresekken
setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel

Artikkelside

lure 1

lura

verb

Opphav

truleg frå lågtysk luren ‘lure på, bedra’

Tyding og bruk

vente på eit høve;
halde seg skjult og lytte eller sjå etter noko
Døme
- katten ligg og lurer på fuglane;
- det lurer farar kvar ein går;
- ungane stod og lurte rundt hjørnet
spekulere eller gruble på noko
Døme
- eg lurer på kor gammal ho er
tvile (1)
Døme
- no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
gå fram på ein listig eller gløgg måte;
smette (2, snike (1
Døme
- lure seg til å gjere noko;
- dei lurte seg unna dugnaden;
- vi lurte oss forbi vakta
narre, bedra (1), snyte (2, 2)
Døme
- der lurte du han godt!
- eg vart lurt for vekslepengane;
- vi lot oss lure av svindlarar

Artikkelside

vaktpost

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør post (

Tyding og bruk

stad der ein held vakt
Døme
- ha ein vaktpost ved brua
person som står vakt
Døme
- vaktposten marsjerte forbi

Artikkelside

vakt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vake (

Tyding og bruk

det å vake eller vakte;
det å halde utkik og gripe inn om naudsynt;
det å passe på;
det å verje (2 noko eller nokon
Døme
- han heldt vakt over den sjuke heile natta;
- ho sit vakt ved bålet;
- hunden stod på vakt ved døra
tidsrom da ein held vakt (1, 1);
vakttørn
Døme
- til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter;
- kan du ta siste vakta?
- eg går av vakt klokka sju;
- dr. Aasen har vakt i natt
- - frivakt
  - kveldsvakt
  - nattevakt
stad eller lokale der det blir halde vakt
Døme
- melde seg i vakta
person som held vakt;
vaktar
Døme
- dei prøvde å snikje seg forbi vakta;
- dei har sett ut vakter rundt heile bygget
- - barnevakt
  - dørvakt
  - livvakt

Faste uttrykk

på vakt mot
påpasseleg (og mistenksam) mot
vi må vere på vakt mot forsøk på svindel

Artikkelside

svisj 2

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt for å gje att lyden av noko som fer fort gjennom lufta

Døme

svisj, sa det når bilane suste forbi

Artikkelside

snike 1

snika

verb

Opphav

same opphav som snikje

Tyding og bruk

liste, lure;
smyge
Døme
- snike seg forbi nokon;
- snike seg fram
reise utan billett på kollektiv trafikk;
jamfør snikjar (2)
Døme
- snike på toget
brukt som adjektiv: som utviklar seg litt etter litt;
lumsk
Døme
- ein snikande mistanke

Faste uttrykk

snike i køen
1. gå framfor andre i køen utan å vente på eigen tur
  bilistane sneik i køen
2. i overført tyding: oppnå fordelar ved å ikkje følgje reglane for normal saksgang
  prosjektet bør få snike i køen
snike seg inn
kome inn ved mistak
det har snike seg inn nokre feil i boka
snike seg unna
lure (1, 4) seg unna
naboane snik seg unna dugnaden
snike til seg
lure til seg

Artikkelside

strende 1

strenda

verb

Opphav

av strand

Tyding og bruk

gå langs stranda;
gå rundt ein fjord eller ei vik
fare (2, farte;
flakke
Døme
- han strenda landet rundt
gå (snøgt);
strene (1)
Døme
- strende forbi
snerte (1, 1), sneie (2, 1)

Artikkelside

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

styre køyretøy, maskin eller liknande
Døme
- køyre bil;
- dei skal lære å køyre gravemaskin;
- køyre hest;
- bonden køyrer traktoren inn på låven;
- ho køyrde bussen inn framfor hotellet
frakte eller skysse med eit køyretøy
Døme
- køyre stein i trillebåra;
- eg kan køyre deg heim etterpå
om køyretøy: vere i fart;
gå (1, 5), trafikkere (1)
Døme
- bussen køyrer kvar dag
reise eller fare med eit køyretøy
Døme
- køyre forbi;
- køyre heim;
- køyre landevegen;
- bilen køyrer i 80 km/t;
- dei køyrde ti mil
halde i gang;
drive (3, 4)
Døme
- fabrikken køyrde tre skift;
- køyre på for fullt
setje i gang;
gjennomføre
Døme
- kinoen køyrer filmen fleire gonger;
- operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
- dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
renne (4, 2), ake (2)
Døme
- dei køyrer slalåm;
- køyre på rattkjelke
støyte (1), stikke (2, 1)
Døme
- køyre kniven i noko;
- køyre noko fast
skubbe (1), kaste (2, 1)
Døme
- køyre nokon på dør

Faste uttrykk

kome ut å køyre
råke ut i vanskar
køyre hardt
1. presse ein motor opp i høg yting
2. drive nokon hardt;
  oppsede
køyre i seg
sluke mat eller drikke
køyre inn
1. ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
  jamfør innkøyring (3)
  køyre inn det nye systemet
2. ta att eit forsprang;
  nå att
  ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
  dei håper å køyre inn forseinkinga
køyre noko i grøfta
øydeleggje noko;
vanstyre
dei køyrde verksemda i grøfta
køyre opp
1. setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
  brøyte
  han køyrer opp skiløyper kvar vinter
2. ta sertifikat
køyre over
ta luven frå;
valse over/ned
køyre seg fast
bli ståande, ikkje kome lenger;
kome opp i store vanskar

Artikkelside

gå 1

verb

Opphav

norrønt ganga; innverknad frå austnordisk og lågtysk i infinitiv gå og presens går

Tyding og bruk

med person eller vesen som subjekt: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre;
ferdast, fare (2, vanke
Døme
- lære å gå;
- dei gjekk seg ein tur i skogen;
- korkje kunne krype eller gå;
- skal vi gå eller ta buss?
- dei går til fots ned til stranda;
- gå på tå;
- gå på hendene;
- vi har gått ein del på ski i påska;
- konstabelen kom gåande over torget;
- det gjekk nokon i døra;
- gå forbi nokon;
- dei måtte gå ein omveg rundt huset;
- gå to steg fram;
- ho går ærend i byen
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
- gå lenge med influensa;
- problemet går att i alle land;
- gå og drive;
- gå og vente;
- gå og hangle;
- gå og vone;
- gå i sitt tjuande år;
- gå på jakt;
- gå på loffen;
- gå på friing;
- gå på skule;
- gå i lære
pleie å bruke
Døme
- eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet eller målet
Døme
- gå feil;
- gå konkurs;
- gå fallitt;
- gå av bussen;
- kome og gå som ein vil;
- gå ut;
- gå heim;
- gå til sides;
- gå i land;
- gå om bord;
- gå sin veg;
- ho har alt gått;
- ho er alt gått;
- skal vi gå å bade?
- gå i grava;
- gå i krigen;
- gå i selskap;
- gå på kino;
- gå til sjøs;
- gå til sengs;
- gå til ro;
- gå frå hus og heim;
- gå ut på byen;
- la oss gå
med ting, sak, tilhøve som subjekt, og med grunntyding flytte seg eller bli flytta;
røre seg, fare;
utvikle seg, endrast
Døme
- bilen går fort;
- vogna går på skjener;
- skuffa går lett;
- båten går for fulle segl;
- det går fisk i elva;
- det gjekk så det spruta;
- hjulet går rundt;
- klokka går for fort;
- klokka går på 12;
- det gjekk kaldt nedover ryggen;
- det går straumar i vatnet;
- gå tilbake;
- gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt eller mål
Døme
- brøda går for tjue kr stykket;
- varene går unna;
- gå av mote;
- huset gjekk opp i røyk;
- gå tapt;
- det gjekk hol på sokkane;
- gå i stykke;
- gå i knas;
- gå sund;
- det har gått prestisje i saka;
- det har gått ròte i treet;
- gå i lås;
- sola går opp;
- sola går ned;
- døra gjekk opp;
- vasen gjekk i golvet;
- avisa går i trykken;
- aksla gjekk or led;
- kvar går turen?
- skipet går på England;
- elva går over breiddene;
- la gå!
- la ankeret gå!
- toget går snart
bli borte;
forsvinne
Døme
- lyset har gått
øydeleggjast, ryke (3)
Døme
- lyspæra har gått;
- det gjekk nokre sidebein
om tid: lide (2
Døme
- det går mot vår;
- tida går;
- dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
- vegen går gjennom dalen;
- elva går i svingar;
- det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje (1)
Døme
- det gjekk eit fælt uvêr over bygda;
- det er ein farang som går
versere
Døme
- det går gjetord om ho;
- det går rykte om han
lykkast, vere mogleg
Døme
- det skal gå!
- dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
- alt går meg imot;
- det går bra med han;
- det går dårleg for han;
- det går ille for han;
- det går smått med han;
- alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd;
fungere (2)
Døme
- motoren går;
- uret går;
- kjeften går;
- praten går;
- pusten går;
- sjøen går høg
gjelde (1, passere
Døme
- dette går for å vere stor kunst;
- gå for det same;
- gå ut på eitt;
- det får gå for denne gongen;
- setelen går ikkje lenger;
- kvitteringa går som garanti
nå (3, 2)
Døme
- vatnet går opp til midja;
- boka går fram til 1900
rømmast
Døme
- det går fem eple på eitt kilo;
- det går 10 l i bytta
gjære (1, 1)
Døme
- ølet går
bli vist (for tida)
Døme
- går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
- songen går i moll;
- melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
- verbet ‘slite’ går som ‘bite’

Faste uttrykk

den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
1. vise seg etter døden
  historier om døde som går att
2. vise seg på nytt (fleire gonger);
  stadig dukke opp
  ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
1. bli avfyrt;
  smelle
  skotet gjekk av
2. dele seg;
  brotne
  staven gjekk av på midten
3. slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
1. bli sjøsett
2. gå føre seg, bli skipa til
  festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
1. verte borte;
  forsvinne
  flekken gjekk bort
2. døy
  han gjekk bort etter kort tids sjukdom
3. vitje andre
gå fløyten
gå tapt;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen;
gå frå forstanden;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet;
samlinga vil gå føre seg utandørs;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld og liknande hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
1. vise seg på nytt (fleire gonger);
  stadig dukke opp
2. vise seg etter døden
gå imot
1. gå til åtak på eller forsvare seg
  gå imot fienden
2. kjempe mot;
  motarbeide
  gå imot eit framlegg
gå inn
1. om blad, avis: slutte å kome ut
2. om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
1. ta (nærmare) for seg
2. samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
1. bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
  det gjekk med 50 brød
2. (om person) stryke med;
  døy
gå med på
samtykkje i;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
1. auke, stige
  talet på smitta gjekk opp
2. gje full løysing
  reknestykket gjekk opp;
  kabalen gjekk opp
3. rakne
  gå opp i saumane
4. smelte, tine
  vatna går opp;
  isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
1. ta fatt
  huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
2. gjelde
  krtikken går på person, ikkje sak
3. få som resultat
  gå på tap
4. vere avhengig av, nytte
  gå på stoff;
  gå på medikament
gå rundt
1. kantre, velte, tippe over
2. ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
  kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
1. ha følgje
2. høve saman;
  harmonere
  fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort;
forville seg
gå til
1. setje i verk;
  kome i gang med
  gå til åtak;
  gå til verket;
  gå til streik;
  gå til nedlegging
2. bere til, skje;
  ha seg
  han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor;
  korleis gjekk det til at det blei nybygg?
3. (om person) døy
gå tilbake
1. minke i storleik eller kvalitet;
  verte mindre eller dårlegare
  partiet gjekk tilbake i oppslutnad
2. falle attende til tidlegare tilstand
  gå tilbake på eit løfte;
  gå tilbake på krav
3. vende attende til ein stad eller ein tilstand
  vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
1. halde seg borte frå;
  vike for nokon eller noko
2. gå føre seg i raskt tempo;
  gå fort
  flyttinga gjekk unna på ei helg
3. få rask avsetnad
  varene går unna
gå ut
1. ikkje vere gyldig lenger;
  overskride
  fristen går ut i neste veke;
  avtalen gjekk ut for ei stund sidan
2. dra til utestad
  har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet;
stryke med;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
1. ikkje la seg gjere
2. ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
1. ikkje hindre;
  gje lov til
  dei let han gå
2. det får så vere
  men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 100 oppslagsord

usett

Betydning og bruk

Eksempel

snakke

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

passe 4IV

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

lure 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

vaktpost

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

vakt 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

hus

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

gå hus forbi

Betydning og bruk

Eksempel

svisj 2II

Betydning og bruk

Eksempel

kjøre

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 100 oppslagsord

snakke

snakka

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

passe 4

lure 1

vakt 1

svisj 2

passe 4

lure 1

vakt 1

svisj 2

snike 1

strende 1

gå 1