Bokmålsordboka
utgang
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en utgang | utgangen | utganger | utgangene | 
Betydning og bruk
- det å gå ut eller forlate
Eksempel
- hopperen var skjev i utgangen fra hoppet;
 - farten på prosjektilet like etter utgangen
 
 - sted der en går ut;dør, port
Eksempel
- flykte mot utgangen;
 - sperre utgangen;
 - bussen har utgang bak
 
 - siste del eller rest av noe;slutt, ende
Eksempel
- ved utgangen av året
 
 - resultat av hendelsesforløp, prosess eller lignende;utfall, følge
Eksempel
- avvente sakens utgang;
 - en sykdom med dødelig utgang
 
 - punkt der et signal sendes ut fra et elektronisk apparat
Eksempel
- utgang for hodetelefon
 
 - i bridge: avsluttet serie med spill
 - i typografi: kort sluttlinje i et avsnitt