Bokmålsordboka
vandre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vandre | vandrer | vandra | har vandra | vandr!vandre! |
vandret | har vandret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
vandra + substantiv | vandra + substantiv | den/det vandra + substantiv | vandra + substantiv | vandrende |
vandret + substantiv | vandret + substantiv | den/det vandrede + substantiv | vandrede + substantiv | |
den/det vandrete + substantiv | vandrete + substantiv |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- gå (rolig)
Eksempel
- vandre hånd i hånd
- som adjektiv i presens partisipp:
- være et vandrende konversasjonsleksikon – vite alt
- dra (fra sted til sted)
Eksempel
- laksen vandrer;
- eventyrene har vandret fra land til land;
- ferdig til å vandre – rede til å dø
- som adjektiv i presens partisipp:
- en vandrende fant
- stadig flytte på seg
Eksempel
- birøkteren vandret med kubene sine etter honningtrekket;
- la tankene vandre
- som adjektiv i presens partisipp:
- i fotball:
- vandrende spiss
Faste uttrykk
- vandre hedendø
- vandre utflytte til et annet land;
utvandre;
emigrere - vandrende nyrenyre som har forskjøvet seg;
vandrenyre - vandrende ugressflerårig ugress som formerer og sprer seg både med utløpere fra rota og med frø eller sporer;
rotugress