Nynorskordboka
navigere
navigera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å navigeraå navigere | navigerer | navigerte | har navigert | naviger! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| navigert + substantiv | navigert + substantiv | den/det navigerte + substantiv | navigerte + substantiv | navigerande |
Opphav
frå latin , av navis ‘skip’ og agere ‘bevege framover’Tyding og bruk
- styre skip, fly eller anna fartøy
Døme
- navigere i ureint farvatn
- finne posisjonen og leia for
Døme
- trekkfuglar kan navigere etter stjernene;
- navigere utan GPS
- flytte seg i ein digital struktur
Døme
- med musa kan du navigere deg fram
- handle slik at ein oppnår det ein ynskjer
Døme
- leiarar må navigere klokt
- finne fram, orientere seg
Døme
- navigere i informasjonsjungelen