Artikkelside

Bokmålsordboka

slutt 1

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en slutt	slutten	slutter	sluttene

Opphav

fra lavtysk; se slutte

Betydning og bruk

ende (1, utgang
Eksempel
- ferien lir mot slutten;
- filmen hadde en trist slutt;
- få (en) slutt;
- ta slutt;
- gjøre slutt på, få slutt på noe;
- til slutt – til sist;
- jeg er redd dette blir slutten for henne – redd at hun kommer til å dø
siste del, rest
Eksempel
- spise slutten av brødet;
- slutten av livet

Faste uttrykk

til siste slutt
helt til det ikke er mer (tid) igjen;
helt til endes
de kjempet til siste slutt