Nynorskordboka
trave 2, tråve
trava, tråva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å travaå trave | travar | trava | har trava | trav!trava!trave! |
| å tråvaå tråve | tråvar | tråva | har tråva | tråv!tråva!tråve! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| trava + substantiv | trava + substantiv | den/det trava + substantiv | trava + substantiv | travande |
| tråva + substantiv | tråva + substantiv | den/det tråva + substantiv | tråva + substantiv | tråvande |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
- om hestar: renne raskt på den måten at venstre framlem og høgre baklem (eller omvendt) lyfter seg samstundes;til skilnad frå galoppere (1) og gå (1, 1)