Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
81 treff
Bokmålsordboka
29
oppslagsord
svi
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
svíða
Betydning og bruk
stikke
(
2
II)
,
bite
Eksempel
kulden sved i ansiktet
gjøre vondt
såret
svir
;
få en bot som
svir
;
det sved i hjertet
;
ord som
svir
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
lide
sviende
urett
unngjelde
Eksempel
få
svi
for noe
Artikkelside
skjelm
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
egentlig
‘kadaver’
Betydning og bruk
skøyer
,
spilloppmaker
Eksempel
en stor
skjelm
;
en kan gjøre en
skjelm
urett
–
sagt når noen viser seg å være bedre enn ventet
;
en annen gang er en
skjelm
–
det er ikke sikkert anledningen byr seg en gang til
Artikkelside
satisfaksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
av
satisfacere
‘tilfredsstille’
Betydning og bruk
godtgjørelse
,
æresoppreisning
Eksempel
få
satisfaksjon
for en tidligere urett
Artikkelside
forurette
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
for-
(
2
II)
Betydning og bruk
gjøre urett mot, krenke
Eksempel
anklagen foruretter dem
Artikkelside
forkjetre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
opprinnelig ‘erklære som kjetter’
;
av
for-
(
2
II)
og
kjetter
Betydning og bruk
stemple som kjettersk, urett eller dårlig
;
ta avstand fra
brukt som adjektiv
det var en forkjetret måte å se det på
Artikkelside
feil
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
feil
(
1
I)
Betydning og bruk
som ikke er riktig
;
ukorrekt
Eksempel
svaret er
feil
;
slå
feil
nummer
;
komme på
feil
hylle i livet
;
være på
feil
spor
brukt som adverb: galt, uriktig
Eksempel
huske feil
Faste uttrykk
slå feil
mislykkes, slå klikk
;
ikke holde stikk
det slår aldri feil
ta feil
dømme galt
;
ha urett
det er ikke til å ta
feil
av
;
det er ikke mulig å ta
feil
;
hun innrømmer at hun tok feil
;
tror du det, tar du feil!
Artikkelside
bøte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bǿta
;
av
bot
Betydning og bruk
sette
bot
(4)
på noe som er sundt
;
sy igjen en flenge
;
sette i stand
;
lappe
Eksempel
bøte
buksa si
;
binde og
bøte
fiskegarn
rette på
;
gjøre godt igjen
Eksempel
bøte
på gammel urett
;
bøte
på skaden
betale i
bot
(2)
;
gi
vederlag
for
Eksempel
bøte
200 kr
;
bøte
med livet
Faste uttrykk
bøte for
unngjelde
for
;
lide for
Artikkelside
blodig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
blóðugr
Betydning og bruk
tilsølt med blod
Eksempel
en blodig nese
som fører til blodsutgytelse
Eksempel
et
blodig
slagsmål
;
en blodig borgerkrig
grusom, forferdelig
;
hjerteløs, urimelig
Eksempel
blodige
priser
;
en
blodig
urett
;
ta
blodig
hevn
;
blodig alvor
brukt som adverb
bli blodig fornærmet
;
det er blodig urettferdig
bloddryppende
Eksempel
en
blodig
skildring
Artikkelside
berettige
verb
Vis bøyning
Uttale
beretˊtige
Opphav
fra
tysk
;
av
rett
(
2
II)
Betydning og bruk
kvalifisere
,
rettferdiggjøre
Eksempel
berettige
noen til noe
;
at han har lidd urett,
berettiger
ikke en slik oppførsel
brukt som
adjektiv
:
rettferdig
,
forsvarlig
, velbegrunnet
Eksempel
et
berettiget
krav
;
et
berettiget
ønske
;
en
berettiget
mistanke
Faste uttrykk
være berettiget til
ha rett til; være kvalifisert til
festivalen er berettiget til støtte
Artikkelside
Nynorskordboka
52
oppslagsord
vrangførestilling
,
rangførestilling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
urett førestilling om, oppfatning av noko
;
tankevillfaring
;
unormal, sjukleg førestilling
Døme
ha vrangførestillingar om tilhøva i andre land
Artikkelside
injurie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘urett, krenking’
Tyding og bruk
ærekrenking
Artikkelside
med urette
Tyding og bruk
(med gammal dativ) feilaktig, utan grunn
;
Sjå:
urett
Døme
han er med urette mistenkt for tjuveri
Artikkelside
ta feil
Tyding og bruk
dømme gale
;
ha urett
;
Sjå:
feil
Døme
eg fann ut at eg tok feil
Artikkelside
gjere noko godt att
Tyding og bruk
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
;
Sjå:
god
Artikkelside
gjere urett
Tyding og bruk
tru (mykje) feil om (nokon), dømme (nokon) for strengt
;
Sjå:
urett
Artikkelside
galen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
galinn
,
opphavleg
‘fortrolla’
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
gale
Tyding og bruk
som er frå vitet, frå seg sjølv
Døme
eg trur eg blir galen av dette bråket
;
mannen må jo vere sprøyte galen
;
te seg som galne
styrlaus
(2)
,
vill
(4)
, laussleppt
;
sinna
Døme
galne påfunn
;
vere ung og galen
;
bli galen på ein for noko
;
full og galen
svært ihuga, huga
eller
hugteken
;
vill etter
Døme
ho er heilt galen etter han
;
han er galen etter å spele fotball
;
vere galen etter søtt
som etterledd i ord som
fartsgalen
fotballgalen
jentegalen
brunstig
Døme
kua er galen
som etterledd i ord som
brundgalen
ikkje korrekt
;
feilaktig
,
ukorrekt
,
urett
(
2
II
, 1)
,
rang
(
2
II
, 2)
Døme
ta galen lei
;
rette og galne svar
;
riv ruskande galne opplysningar
;
det er noko gale med motoren
brukt som adverb
klokka går gale
;
dei fór gale i denne saka
ikkje bra
;
uheldig
(2)
,
lei
(
3
III
, 2)
,
ille
(
1
I
, 2)
Døme
det er noko gale fatt
;
det er for gale at han aldri skulle gifte seg
;
gå frå gale til verre
;
det heldt på å gå gale på køyreturen
;
det er så gale med meg no at eg søv ikkje om nettene
ulovleg, moralsk klanderverdig
Døme
det er gale å lyge
;
dette er gale av deg
;
kome på galne vegar
;
kva har eg eigenleg gjort deg gale?
Faste uttrykk
aldri så gale at det ikkje er godt for noko
ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt
Artikkelside
himmelropande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
i høgste grad opprørande
Døme
ein himmelropande urett
brukt som adverb
ein himmelropande dårleg leiarskap
Artikkelside
grense
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
lågtysk
,
frå
slavisk
;
jamfør
russisk
gran
‘grense’
Tyding og bruk
linje mellom geografiske område,
til dømes
mellom statar, fylke, eigedomar
Døme
grensa mellom Noreg og Sverige
;
bu nær grensa
;
gå opp grensene mellom eigedomane
som etterledd i ord som
fiskerigrense
landegrense
riksgrense
tenkt linje mellom ulike tilstandar
Døme
grensa mellom rett og urett
;
dette ligg på grensa til det absurde
punkt ein ikkje kan eller bør overskride
Døme
oppføre seg på grensa til det useriøse
;
nå grensa for det ein kan tole
;
på grensa til å vere ærekrenkjande
;
halde seg innanfor visse grenser
;
det får vere grenser for tull
;
det vil bli utført modernisering innanfor rimelege grenser
som etterledd i ord som
aldersgrense
fartsgrense
smertegrense
Faste uttrykk
flytte grenser
endre eller få nokon til å endre oppfatning
denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
gå over alle grenser
gå for vidt
grådigskapen går over alle grenser
setje grenser
bestemme kva som er akseptabelt
setje grenser for kva barna skal få gjere
bestemme kva som er mogleg
berre fantasien set grenser
sprengje grenser
overgå det ein kunne før
;
utvide innsikta eller liknande
ungdomar er opptekne av å sprengje grenser
;
ho sprengjer grenser med dei ekstreme polturane sine
Artikkelside
øve
øva
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
oven
;
same opphav som
tysk
üben
Tyding og bruk
innarbeide og tilpasse organismen til dei spesielle rørslene som går inn i ein arbeidsmetode, og å auke
eller
halde ved lag tempoet i desse rørslene
;
gjere dugande ved stadig bruk
eller
oppattaking av det som skal lærast
;
lære opp, trene
Døme
ein god pianist må øve fleire timar dagleg
ofte
refleksivt
:
øve seg på fiolinen
;
øve seg i boksing
ofte i
uttrykk
med
adverb
:
øve inn ein ny song, eit nytt teaterstykke
;
øve opp organa i kroppen
;
øve seg opp til å bli blant dei beste
utrette
,
utføre
(
2
II)
;
gjere
Døme
øve dåd, bragd, manndomsverk
gjere seg skuldig i
øve urett
bruke
øve vald mot nokon
få i stand, skape
øve uvenskap
la kome til uttrykk, leggje for dagen, utfalde
;
skape
øve (sjølv)kritikk
;
øve påtrykk på nokon
;
øve press
;
øve innverknad på noko(n)
;
øve påverknad over nokon
;
øve kontroll
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100