Artikkelside

Bokmålsordboka

forkjetre

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å forkjetreforkjetrerforkjetrahar forkjetraforkjetr!forkjetre!
forkjetrethar forkjetret
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
forkjetra + substantivforkjetra + substantivden/det forkjetra + substantivforkjetra + substantivforkjetrende
forkjetret + substantivforkjetret + substantivden/det forkjetrede + substantivforkjetrede + substantiv
den/det forkjetrete + substantivforkjetrete + substantiv

Opphav

fra tysk opprinnelig ‘erklære som kjetter’; av for- (2 og kjetter

Betydning og bruk

stemple som kjettersk, urett eller dårlig;
ta avstand fra
  • brukt som adjektiv
    • det var en forkjetret måte å se det på