Bokmålsordboka
kjetter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kjetter | kjetteren | kjettere | kjetterne |
Opphav
av lavtysk ketter; av gresk katharos ‘ren’, nedsettende om tilhenger av manikeisk sekt i middelalderenBetydning og bruk
- person med meninger som er i strid med dem som kirken lærer;
- person med avvikende meninger som blir sterkt fordømt