Bokmålsordboka
unngjelde
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å unngjelde | unngjelder | unngjeldte | har unngjeldt | unngjeld! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
unngjeldt + substantiv | unngjeldt + substantiv | den/det unngjeldte + substantiv | unngjeldte + substantiv | unngjeldende |
Opphav
fra lavtysk -gjelde, beslektet med tysk Geld ‘penger’; jamfør gjelde (1Betydning og bruk
bøte for, svi for
Eksempel
- få unngjelde for sine feiltrinn