Bokmålsordboka
skjelm 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skjelm | skjelmen | skjelmer | skjelmene |
Opphav
fra lavtysk egentlig ‘kadaver’Betydning og bruk
Eksempel
- en stor skjelm;
- en kan gjøre en skjelm urett – sagt når noen viser seg å være bedre enn ventet;
- en annen gang er en skjelm – det er ikke sikkert anledningen byr seg en gang til