Bokmålsordboka
satisfaksjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en satisfaksjon | satisfaksjonen | satisfaksjoner | satisfaksjonene |
Opphav
fra latin, av satisfacere ‘tilfredsstille’Betydning og bruk
Eksempel
- få satisfaksjon for en tidligere urett