Artikkelside

Nynorskordboka

urett 1

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein uretturettenurettarurettane

Tyding og bruk

  1. urimeleg åtferd (mot nokon), urettferd, overgrep
    Døme
    • kjempe mot all uretten i verda;
    • gjere god, hemne ein urett;
    • lide urett;
    • gjere (ein) urett mot nokon
  2. Døme
    • ha urettta feil

Faste uttrykk

  • gjere urett
    tru (mykje) feil om (nokon), dømme (nokon) for strengt
  • med urette
    (med gammal dativ) feilaktig, utan grunn
    • han er med urette mistenkt for tjuveri