Artikkelside

Bokmålsordboka

feil 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en feilfeilenfeilfeilafeilene

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk faille; beslektet med fallere

Betydning og bruk

  1. noe som er ufullkomment eller i uorden;
    Eksempel
    • alle har sine feil;
    • en ubetydelig feil;
    • skjulte feil
  2. noe som er uriktig;
    Eksempel
    • det er begått en feil;
    • feil på et regnestykke;
    • det er en vanlig feil;
    • teknisk feil;
    • det var min feil;
    • være redd for å gjøre feil