Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við(r), opphavlig trolig ‘mot’

Betydning og bruk

på, i (2;
særlig om sted: (nær) inntil, i nærheten av
Eksempel
- bo ved kysten;
- varme seg ved ovnen;
- slaget ved Fimreite;
- arr ved munnen;
- sitte ved siden av hverandre;
- sitte ved bordet;
- være til stede ved en tilstelning;
- være tilsatt ved biblioteket, jernbanen;
- studere ved universitetet;
- være nær ved å falle – holde på å falle;
- være ved bevissthet, godt mot;
- feste seg ved noe;
- holde, stå fast ved noe
forbundet med, knyttet til
Eksempel
- ha noe fremmed ved seg;
- se fordelene, ulempene ved noe
om tid: samtidig med
Eksempel
- ved femtiden;
- ved avreisen;
- ved første anledning
om årsak: på grunn av
Eksempel
- miste alt ved brann;
- bli reddet ved et hell;
- le ved tanken på noe
om middel, måte: gjennom, med (2, av (2
Eksempel
- klare seg ved egen hjelp;
- redde menneskeliv ved hjelp av moderne utstyr;
- holde seg i form ved å sykle;
- idrettslaget møtte ved formannen;
- nevne en ved navn;
- steke noe ved svak varme;
- underholdning ved NN;
- den omstridte siden ved saken
som adverb:
Eksempel
- legge ved svarporto;
- snakkes, tales ved

Faste uttrykk

ikke komme en ved
ikke angå en
røre ved
ta på (noe); i overført betydning: komme inn på noe (ømtålig)
sitte ved rattet
kjøre
ved det gamle
som vanlig

Artikkelside

utradere

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

fjerne ved radering, radere ut
utslette
Eksempel
- staten ble utradert av kartet;
- et helt regiment ble utradert i slaget

Artikkelside

ull

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ull

Betydning og bruk

hår på eller av sau (og visse andre dyr)
Eksempel
- et plagg av ull
i sammensetninger: masse av hår, tråder eller fibrer
Eksempel
- bomull, myrull, stålull, treull

Faste uttrykk

av samme ulla
av samme (dårlige) slaget
mye skrik og lite ull
(etter tysk) store anstrengelser uten nyttige resultater, mye oppstyr uten særlig grunn

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa, infinitiv stå og presens står kanskje påvirkning fra østnordisk og lavtysk

Betydning og bruk

være i oppreist stilling
Eksempel
- stå på beina;
- folk måtte stå på bussen;
- stå på kne;
- stå på hodet;
- stå og fundere på noe;
- boka står i bokhylla;
- det stod skap langs veggene;
- trærne stod tett i tett;
- stolpen står på skrå;
- stå bunnen – nå bunnen med beina;
- hopperen var ustø i nedslaget, men stod – holdt seg på beina
- som adjektiv i presens partisipp:
  et stående hopp – uten fall
- være, opptre som
  stå brud, fadder;
  stå vakt;
  stå midt oppe i juleforberedelsene – holde på med;
  følge en hvor en står og går – overalt;
  stå på ens side – støtte en
- være stram, utspent
  magen stod som et trommeskinn
- peke, stikke (2
  stå opp, ut i været;
  håret stod til alle kanter
befinne seg
Eksempel
- stå ved inngangen til en ny tid;
- fienden stod foran byportene;
- fisken stod i stimer;
- sola stod lavt på himmelen
- være plassert
  maten står på bordet;
  kirken stod ute på en odde;
  hesjestaurene stod i sikksakk;
  bøkene stod om hverandre;
  pengene stod i banken;
  stå langt nede på lista;
  stå på programmet;
  adressen står utenpå;
  spørsmålet står åpent
- ha en viss stilling
  viseren stod på åtte;
  barometeret stod på storm
- være skrevet
  det stod noe om det i avisen;
  hva står det i brevet?
- være i ens tanker
  det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
  stå klart for en;
  barneårene står for meg som en lykkelig tid
- befinne seg, være
  stå i ens tjeneste;
  han stod om bord i fire år;
  ha stått sin læretid;
  stå som medlem av en forening;
  stå i spissen for noe;
  stå bak noe
- være undergitt
  stå under ens kommando;
  stå i gjeld til en;
  stå i ens makt – være mulig for en;
  stå til ens tjeneste, rådighet
- være i en viss tilstand
  stå godt rustet;
  årsveksten står bra i år;
  huset står tomt;
  stå ferdig;
  stå i lys lue, i blomst, i stampe;
  dermed stod det 1–1 – var stillingen 1–1;
  subjektet står i flertall;
  det står bra til;
  stå for fall;
  stå for tur;
  livet stod ikke til å redde;
  stå i fare for å miste noe;
  nå står det til deg – nå er det opp til deg
- befinne seg i et visst forhold
  stå i forbindelse med;
  opplysningene står i strid med hverandre;
  partene stod temmelig likt;
  påstand står mot påstand
- befinne seg på et visst nivå
  stå høyt over en;
  stå tilbake for en;
  besvarelsen stod til laud;
  vannet står 5 cm over bunnen;
  pundet står i vel 10 kroner
- passe (5
  møblene står ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Eksempel
- stå stille!
- stå fast
- i presens partisipp:
  bli stående;
  trikkene stod;
  hjulene står;
  hvis det skulle skje, da står vi der;
  døra stod ikke et øyeblikk;
  munnen står ikke på ham – han snakker i ett kjør
- i presens partisipp:
  jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste – valgte
- være på samme sted eller i samme tilstand
  la deigen stå natta over;
  la de gamle møblene stå;
  det stod litt igjen på en flaske – var igjen
ikke la seg flytte eller bringe ut av stilling
Eksempel
- banke ned en stolpe så den står;
- stå støtt
- eksistere
  så lenge verden har stått;
  huset har stått i flere hundre år;
  avtalen står fast – gjelder uforandret
- i kortspill:
  knekten står – kan ikke stikkes;
  en hundrelapp står ikke lenge – varer ikke lenge;
  det skal ikke stå på oss – ikke være avhengig av oss;
  det er pengene det står på
- som adjektiv i presens partisipp: vanlig, fast
  et stående samtaleemne, uttrykk
- holde stand
  smiger kan han ikke stå for;
  ha noe å stå imot med;
  jeg står det ikke ut – holder det ikke ut;
  han står ikke hele distansen ennå – holder ikke ut i samme høye tempo;
  melka står seg ikke til i morgen – holder seg ikke søt;
  ha mye å stå i – mye å gjøre
finne sted
Eksempel
- bryllupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030;
- det stod strid om hvor veien skulle gå;
- hva er det som står på her? – går for seg;
- det stod ikke lenge på – varte ikke lenge
sprute, strømme
Eksempel
- spruten stod høyt i været;
- sjøen stod inn som en foss;
- støvføyka stod;
- der ute står havet rett på;
- en frisk nordvest stod inn sundet;
- det stod en god varme fra ovnen;
- det står respekt av sjefen
- stevne (2
  skøytene stod ut fjorden
- være rettet, vendt
  hans hug stod til boka
- strebe, trakte (1
  stå en etter livet;
  la det stå til – la det gå som best det kan
Eksempel
- stå opp – reise seg, stige opp;
- stå opp av senga;
- når sola står opp

Faste uttrykk

som en står og går
i hverdagsklær, i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til (noen)
stå det over
overleve, klare seg
stå for
mene representere
stå for
ha ansvaret for (noe)
stå fram som
gi seg til kjenne med en ny tilknytting
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
også: bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med hverandre
være kjærestepar
stå imot
sette seg imot (noe, noen)
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på sitt
holde fast på ved (sin rett, eget standpunkt)
stå på
henge i, kjøre hardt på
stå seg godt med
være på god fot med (noen)
stå seg godt
greie seg godt (økonomisk)
stå seg på
ha fordel av (noe)
stå ved
vedkjenne seg
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
kampklare, i beredskap

Artikkelside

skrøfterug

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rug av det mest modne og fullvektige slaget

Artikkelside

serve 2, sørve

verb

Opphav

engelsk egentlig ‘tjene, betjene’

Betydning og bruk

i tennis, badminton, volleyball: slå det innledende slaget, begynne spillet

Artikkelside

birkebeiner

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt birkibeinn, opprinnelig ‘en som har bjørkenever om beina’

Betydning og bruk

medlem av den opprørsflokken som etter slaget på Re i 1177 tok Sverre Sigurdsson til leder;
til forskjell fra bagler
person som deltar i skirennet Birkebeinerrennet, sykkelrittet Birkebeinerrittet eller Birkebeinerløpet
Eksempel
- over 5000 birkebeinere stiller til start i årets renn

Artikkelside

-artet, -arta

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av arte

Betydning og bruk

som er av det slaget som førsteleddet nevner;

i ord som ensartet, godartet og vanartet

Artikkelside

annen 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt annarr, akkusativ annan

Betydning og bruk

én til, flere av samme slaget
Eksempel
- Per og en annen gutt;
- mange andre;
- hvem andre kommer?
- sjokolade og annet godt;
- var det noe annet?
den ene av flere
Eksempel
- fra det ene til det andre;
- fra ett hotell til et annet
i samme gruppe, men ikke en selv;
medmenneske
Eksempel
- tenke på andre;
- skade både andre og seg selv;
- la andre komme til orde;
- en eller annen bør si det;
- ikke være som andre
ikke den samme;
ulik
Eksempel
- en annen historie;
- på den andre siden av veien;
- det annet kjønn;
- av en helt annen kvalitet;
- leve i en annen verden;
- på den ene side er hun sen, men på den annen side er hun nøyaktig;
- det er ikke annet enn rimelig;
- hvem annen kunne gjort det?
- andre vil hevde det motsatte;
- hun gjør det som vi andre bare drømmer om;
- alle andre får lov;
- stå som en annen tosk;
- en annen helg;
- de ventet til en annen dag

Faste uttrykk

alt annet enn
slett ikke
av en annen verden
utenom det vanlige
blant annet
(også i flertall) noe eller noen fra en større gruppe;
forkortet bl.a.
en skade som blant annet kan forårsakes av mangel på oksygen;
det fylles opp med folk, blant andre journalister
en eller annen
noe eller noen;
en viss
på en eller annen måte;
gi boka til en eller annen
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet;
vi har et og annet å snakke om
fra ende til annen
fra begynnelse til slutt;
alt sammen
det var løgn fra ende til annen
fra tid til annen
av og til
med andre ord
det vil si
og annet
(også i flertall) noe eller noen fra en større gruppe;
forkortet o.a.
han lovet berømmelse, penger og annet;
ved hjelp av genteknologi og annet;
advokater, journalister og andre
ord for annet
ordrett
dette er ord for annet det jeg skrev
ord til annet
ordrett

Artikkelside

alen

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt alin, ǫln, egentlig ‘underarm’

Betydning og bruk

gammelt lengdemål;

opphavlig: lengde fra albue til ytterste fingerspiss

Eksempel

legge en alen til sin vekst – (fra Matt 6,27) bli dyktigere;
1 norsk alen = 0,6275 m

Faste uttrykk

alen av samme stykke
(en eller flere) av samme slaget, like gode (egentlig om stoff)

Artikkelside

Nynorskordboka 51 oppslagsord

game 1, gem 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

geim; gem

Opphav

frå engelsk; same opphav som gaman

Tyding og bruk

omgang (1 i kortspel, dataspel, tennis eller liknande
Døme
- vinne første game;
- vinne settet med 6 game mot 4
aktivitet som er prega av konkurranse
Døme
- vere med på gamet;
- risikoen er ein del av gamet;
- vere gammal i gamet

Faste uttrykk

game over
- spelet er over
  etter 64 minutt var det game over
- slaget er tapt
  snart er det game over for industriføretaket

Artikkelside

armageddon, harmageddon

substantiv inkjekjønn

Uttale

armagedˊdon

Opphav

frå gresk; etter det hebraiske namnet på staden som ifølgje Op 16,16 er åstad for det siste slaget mellom Gud og fiendane hans

Tyding og bruk

skjebnesvanger hending;

verdas undergang (1)

Døme

spå armageddon;
dei fryktar eit økonomisk armageddon

Artikkelside

yppare

adjektiv

Opphav

truleg frå lågtysk upper ‘øvre’, av opp; komparativ til eldre svensk og eldre dansk ypper

Tyding og bruk

betre (, gjævare

Døme

det var ikkje yppare slaget

Artikkelside

visne

visna

verb

Opphav

norrønt visna; av visen

Tyding og bruk

i botanikk: tørke (3, 3) bort
Døme
- blomstrane visna av vassløyse
særleg om kroppsdel: miste kraft, bli maktlaus, stivne;
skrumpe inn
Døme
- armen visna vekk av slaget;
- vere så trøytt at føtene visnar;
- bruke musklane så lite at dei visnar bort;
- smilet visna bort

Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við(r)

Tyding og bruk

særleg om stad: attmed, i nærleiken av, hos, med (2, 1), på
Døme
- ute ved kysten;
- inne ved veggen;
- slaget ved Kringen;
- sitje ved sida av kvarandre;
- setje seg ved bordet;
- sitje ved bordet;
- vere til stades ved el. på ei tilstelling;
- vere tilsett ved el. på ein fabrikk;
- studere ved universitetet
- i ymse faste uttrykk:
  vere nær ved å falle – halde på å falle;
  vere ved sine fulle fem;
  feste seg ved noko
(i samkvem) med
Døme
- dei var gode ved han;
- tale ved nokon
- i samband med
  det er ikkje noko å gjere ved det
- knytt til
  ha noko framandt ved (el. over) seg
om tid: samstundes med
Døme
- ved (el. i) totida;
- ved avreisa;
- ved fleire høve
om årsak: på grunn av
Døme
- hattane vart ombytte ved eit mistak;
- bli redda ved eit utruleg hell;
- glede seg ved (el. over) noko
om middel, måte: gjennom, av (2, med (2, 5)
Døme
- klare seg ved eiga hjelp;
- ved hjelp av eigne krefter;
- få pengane ved å vende seg til banken;
- idrettslaget møtte ved formannen;
- artikkelsamlinga er utgjeven ved NN
(trykksterkt) adverb, mest i faste uttrykk:
Døme
- leggje ved svarporto;
- bli ille ved – sjå ille (1, 2);
- stå ved det ein har sagt – vedkjenne seg

Faste uttrykk

røre ved
ta bort i noko;
i overført tyding: nemne noko (omstridd)
sitje ved rattet
køyre (bilen), styre ferda el verksemda
snakkast, talast ved
ta seg ein prat
ved det gamle
som vanleg
vere ved
vedgå noko

Artikkelside

ull

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ull

Tyding og bruk

hår på eller av sau (eller visse andre dyr)
Døme
- angoraull;
- lammeull;
- saueull;
- klippe ulla av sauen;
- tråd, garn, klede av ull
masse av hår, trådar eller fibrar
Døme
- bomull;
- myrull;
- steinull;
- stålull;
- treull

Faste uttrykk

av same ulla
av same (tvilsame) slaget
mykje skrik og lite ull
etter tysk: mykje strev utan særleg resultat;
mykje oppstyr utan særleg grunnlag

Artikkelside

triol

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk; av tri-

Tyding og bruk

gruppe av tre like lange tonar med taktverdi som to notar av same slaget

Artikkelside

tredjegradsforbrenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forbrenning av farlegaste slaget der det berre er att brende skorper av øvste hudlaget

Artikkelside

tee

substantiv hankjønn

Uttale

Opphav

engelsk

Tyding og bruk

plugg som golfballen ligg på ved det første slaget
del av bana som ein slår det første slaget frå i golf

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa; infinitiv stå og presens står kanskje innverknad frå austnordisk og lågtysk

Tyding og bruk

vere i oppreist stode;
kvile på føtene;
vere sett med eine enden eller kanten ned mot eit underlag
Døme
- stå på føtene;
- folk måtte stå på bussen;
- stå på kne;
- stå og grunde på noko;
- boka stod i bokhylla;
- det stod skap langs veggene;
- trea stod tett i tett;
- stå botn(en) – nå botnen med føtene;
- hopparen var ustø i nedslaget, men stod – heldt seg på føtene
- i presens partisipp:
  eit ståande hopp – utan fall
- vere, gjere teneste i eigenskap av
  stå brud, fadder;
  stå vakt;
  hunden følgde han kvar han gjekk og stod – overalt;
  stå på sitt, på retten sin;
  ho stod på mi side – ho stødde meg
- vere stram, utspent
  magen stod som eit trommeskinn
- peike, stikke (2
  stå opp, ut i vêret;
  håret stod til alle kantar
ha plass;
vere på ein viss stad;
opphalde seg
Døme
- maten står på bordet;
- hytta stod ute på ein odde;
- hesjestaurane stod i sikksakk;
- bøkene stod om kvarandre;
- fisken stod i stimar;
- fienden stod oppmarsjert ved grensa
- vere i ei viss stode
  sola stod lågt på himmelen;
  visaren stod på åtte;
  barometeret stod på regn;
  stå ved inngangen til ei ny tid
- vere plassert
  stå langt nede på lista;
  stå på programmet;
  adressa står utanpå
- ha pengar ståande i banken;
  spørsmålet står ope – er ikkje avklart, avgjort
- vere skrive
  det stod noko om det i avisa;
  kva står det i brevet?
- vere i tankane
  det er ikkje noko anna som står i hovudet på han
- vere (4
  stå i teneste hos nokon;
  han stod om bord i fire år;
  stå læretida si ut;
  stå som medlem i eit lag;
  stå i brodden, spissen for el. føre (noko)
- vere i ein viss posisjon, tilstand
  stå i gjeld til ein;
  stå bi;
  det står ikkje i mi makt – det er ikkje mogleg for meg;
  stå til rådvelde, teneste for;
  stå godt budd, rusta;
  årsveksten står bra i år;
  huset står tomt;
  stå ferdig;
  stå i blom, i lys loge, i stampe;
  det stod 1–1 ved pause
- i språkvitskap:
  subjektet står i nominativ;
  det står bra til;
  stå for fall;
  stå for tur;
  stå i fare for å miste noko;
  livet stod ikkje til å redde;
  no står det til deg – no er det du sjølv som avgjer
- vere i eit visst tilhøve til
  stå i samband med;
  stå attende, tilbake for;
  opplysningane står i strid med kvarandre;
  partane stod heller likt;
  påstand stod mot påstand;
  vatnet stod 5 cm over botnen;
  pundet står i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg;
stoppe (3
Døme
- bussane stod;
- hjula stod;
- stå still;
- når vi ikkje ferja, står vi der – kjem vi ingen veg;
- døra stod ikkje eit sekund;
- munnen står ikkje på han – han snakkar heile tida
- vere på same staden eller i same tilstanden
  la dei gamle møblane stå;
  la deigen stå natta over
- bli ståande;
  bli ståande ved den siste modellen – velje
ikkje la seg flytte eller kome ut av stilling
Døme
- slå ned ein påle så han står;
- stå støtt
- eksistere
  så lenge verda har stått;
  huset har stått i mange hundre år
- i kortspel:
  knekten står – knekten kan ikkje stikkast;
  resultatet står og fell med – resultatet er avhengig av;
  det skal ikkje stå på oss;
  det er pengane det står på
- i presens partisipp: fast, vanleg
  eit ståande samtaleemne, uttrykk
- halde stand mot
  vellæte kan han ikkje stå for;
  ha noko å stå imot med;
  ho står ikkje heile distansen enno – ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
  mjølka står seg ikkje til i morgon – held seg ikkje søt;
  stå til eksamen – greie eksamen;
  ha mykje å stå i – ha mykje å gjere
gå føre seg;
hende (3, skje
Døme
- bryllaupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030;
- stå strid om noko;
- kva er det som står på her?
- det stod ikkje lenge på – varte ikkje lenge
drive (3, sprute, strøyme
Døme
- spruten stod høgt i vêret;
- sjøen stod inn som ein foss;
- støvskya stod;
- der ute står havet rett på
- ha ei viss lei
  ein frisk nordvest stod inn sundet;
  det stod ein god varme frå omnen;
  det stod respekt av formannen
- stemne (3, 1)
  båtane stod ut fjorden
- vere retta, vend
  hugen hans stod til boka
- streve, trakte (1
  stå ein etter livet;
  la det stå til – la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
- stå opp;
- stå opp av, or senga;
- sola står opp i aust;
- stå fram og seie nokre ord – stige fram

Faste uttrykk

som ein står og går
i kvardagsklede, i det ein har
stå att
vere igjen, til overs
det stod litt att på ei flaske – var att
stå det over
klare seg, overleve
stå fast
avtala står fast – gjeld utan endring
stå for
meine, representere;
ha ansvaret for (noko);
verka, opplevast
stå klart for ein;
barneåra står for meg som ei lykkeleg tid
stå heilt aleine
vere heilt utan støtte
stå høgt i kurs
òg: bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med kvarandre
vere kjærastpar
stå imot
setje seg imot (nokon)
stå i
halde på med
stå midt i juleførebuingane
stå nær
vere nær knytt til (nokon)
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå på
henge i, køyre hardt på
stå seg godt med
vere på god fot med (nokon)
stå seg godt
greie seg godt (økonomisk)
stå seg på
ha fordel av, vinne på (noko)
stå til
høve attåt, passe
fargane står ikkje til kvarandre;
eksamenssvaret stod til laud
stå ved
vedkjenne seg
ståande hær
kampklar, vernebudd

Artikkelside

Side 3 av 6

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

ved 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

utradere

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

ull

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stå 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skrøfterug

Betydning og bruk

serve 2II, sørve

Opphav

Betydning og bruk

birkebeiner

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

-artet, -arta

Opphav

Betydning og bruk

annen 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

alen

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 51 oppslagsord

game 1I, gem 1I

Uttale

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

armageddon, harmageddon

Uttale

Opphav

Tyding og bruk

Døme

yppare

Opphav

Tyding og bruk

Døme

visne

visna

Opphav

Tyding og bruk

Døme

ved 2

stå 3

serve 2, sørve

annen 1

game 1, gem 1

ved 2

stå 3